Torsdag 27.10 deltar jeg i paneldebatt om lesbisk/bifil seksualitet og oppfattelse av fetish og sm.
Debatten arrangeres av LLH Oslo og Akershus, Helseutvalget, SLM Oslo og BLIKK. Du kan lese mer på Redaksjon SIN: Potensiell domina?
Det hele finner altså sted torsdag 27.10 kl. 19 og stedet er sinPecado.
Vel møtt!
Lørdag 29.10.2005 – feires Halloween mange steder.
Sin Pecado, Øvre Voll Gt. 13
Halloween Party
Hekser og troll og Fanden sjøl kommer på Sin i kveld. Kommer Du?
Ta på deg liksminke, og flagrende gevanter og skrem livskiten av resten av gjestene.
Premiering til mest groteske fremtoning
DJ fra 23.
Gotham Nights og Scapegoat Halloweenparty V, C.J. Hambros plass 9 (ved Tinghuset)
De beste kostymene premieres.
Dørene åpner kl. 21.
Festival of Filth, Molle i Drøbak.
Åpner dørene kl. 19.
Halloween-party på Naken, Pilestredet 17
Årets mest hårreisende party. Finn frem kostyme, og bli med på kåringen av beste/verste kostyme som
finner sted når midnattstimen slår. En kritisk sammensatt jury vil stå for vurderingene. Før 23.00 gratis/ fra 23.00-01.00 kr. 50,-/ etter 01.00 kr. 100,-
Inspirasjon til hva du skal ha på deg? Bare se på disse kreasjonene fra Manillusion:
Fakta om Halloween
31. oktober markeres Halloween. Feiringen har forbindelse med de mange trolldomsprosessene på 1500- og 1600-tallet da statlige og geistlige rettsinstanser så smått begynne å avdekke det de oppfattet som en storstilt demonisk festkult knyttet til den siste dagen, eller skal vi si den siste, mørke kvelden, i oktober.
Vi kjenner oktoberkvelden som Halloween, men den gikk lenge under navnet Samhain, som rett og slett betyr «sommerens slutt». Hekseforfølgelsen i Skottland har gått inn i historien som noen av Europas verste og mest brutale prosessene. Og det er særlig fra disse prosessene vi finner beretninger som kan kaste lys over tradisjonen bak Halloween. Både folklorister og historikere har vært opptatt av disse beretningene for å komme på sporet av den opprinnelige, hedenske tradisjon bak oktoberfesten.
I året 1618 pågrep skotske myndigheter omstreiferen John Stewart. Han var mistenkt for å ha brukt trolldom ved et skipsforlis, noe som ikke var et uvanlig anklagepunkt ved hekseprosesser både i Skottland og Norge. I selskap med to andre hekser skulle han ha senket et skip med navn «Guds gave» (Gift of God).
I løpet av prosessen mot John kom det fram en rekke momenter som viste at han behersket forskjellige typer magiske kunstarter, særlig knyttet til profetier om framtiden. Da John ble spurt om hvordan han hadde tilegnet seg sine spådomsevner, fortalte han følgende:
På den siste dagen i oktober i 1592 da John Stewart reise gjennom Galway i Irland, støtte han plutselig på alvenes konge og hans hoff. Alvenes konge berørte Johns panne med en hvit kjepp slik at han ble stum og mistet synet på det ene øyet. Tre år senere, på Halloween i 1595, møtte John igjen alvekongen i nærheten av Dublin. Denne gangen fikk John tilbake taleevnen og synet. Hver Halloween deretter deltok John på stevnemøte med alvene. Kontakten med de gode naboene i det hinsidige var nemlig sterkest ved denne tiden av året. Kanalene mellom den virkelige verden og det overnaturlige var mer åpne på Halloween. Under oppholdet ved hoffet i Alvelandet lærte John spådomskunst og annen magi. Til de skotske rettsmyndighetene kunne han videre fortelle om mange folk som oppholdt seg sammen med alvene. Mennesker som hadde lidd en plutselig og uventet død kom til Alvelandet, sa han.
Johns fortelling om møte med alvene ble demonisert og gjort til alvorlige anklager om farlig hekseri og trolldomskunst. Alvelandet var egentlig en konspiratorisk svart heksesabbat, mens alvene var Satans egne demoner og smådjevler. Beretningen fra alvelandet ble til en farlig tilståelse om organisert kriminalitet. Slik tolket de ortodokse protestantiske myndighetene i Skottland den merkelige historien de fikk høre i rettslokalet. Tolkningen var ikke uvanlig.
Over hele Europa, under den perioden vi gjerne kaller tidlig moderne tid, satte kirke og stat i gang et storstilt religiøst prosjekt med å bryte ned den vidtrekkende folkelige gråsonen av gode naboer som trollfolk, alver og spøkelser og omdefinerte dem alle til Satan og ondskapens domene. John Stewart hengte seg selv i fengselscellen i juni 1618 før hans anklagere fikk tid til å avsi noen dom. Som andre onde trollfolk vil han nok ha blitt brent på bål for sin omgang med alvefolket på Halloween.
I dag vil historikere og folkeminnegranskere tolke Johns nesten 400 år gamle fortellinger for den skotske heksedomstolen på en helt annen måte, nemlig som små glimt inn i en rikholdig folkelig kulturtradisjon. Historien fra 1618 kaster lys over den folkelige bakgrunnen rundt festdagen i slutten av oktober.
Halloween er en festival med klare hedenske og keltiske røtter. Det er derfor vi har de fleste beretninger om festen fra Irland og Skottland hvor den keltiske bakgrunnen står sterkest. Kulten rundt Halloween har som mange andre slike festivaler sitt utspring i årssyklusene. Folk markerte at sommeren tok hvile i det hinsidige. På selve Halloween mente menneskene at verden var fylt med overnaturlig energi. På denne dagen og kvelden skulle man sørge for at sommeren fikk en avslappet ferie gjennom å blidgjøre naturens ånder med ulike ritualer og gaver. Det gjaldt å sikre neste sommers fruktsomhet. Skadelige krefter ble blant annet holdt unna gjennom bålbrenning på Halloween-kvelden.
Halloween er altså opprinnelig en overgangsfest – eller som antropologene sier en liminal festival. Kvelden assosieres med overnaturlige krefter gjerne innhyllet i høsttåke. Motivet med alver går ofte igjen i fortellingene om skapningene fra grense- eller det uklare tåkelandet. Kvelden egner seg godt for å forutsi framtiden. Sannferdige profetier har nær tilknytning til denne hedenske festen.
Ved kristendommens inntog fikk den gamle Halloweenkulten tilført et nytt innslag. Festen tok nå opp i seg det vi kjenner som «alle sjelers dag», eller rett og slett en fest til minne om de døde, slik festen for eksempel er mest utbredt i Mexico under navnet «Dias de Muertos» fra 31/10 til 2/11. Den katolske kirken gjorde også overgangen mellom oktober og november til «en alle helgeners»-feiring. Selv om den kristne kirke gjorde mye for å endre og overta feiringen av Samhain, overlevde mange av de hedenske ritualene gjennom århundrene fram til vår tid.
Da skotter og særlig irlendere utvandret i hopetall til Nord-Amerika på 1800-tallet, tok de med seg tradisjonen rundt Halloween som da besto av både kristne og keltiske element. Og i USA og Canada fikk så festen tilført et tredje element.
Den amerikanske utgaven av Halloween slik vi kjenner den i dag, er nærmest helt avskåret fra sine keltiske røtter. Kommersialiseringen har altså klart det den kristne kirke ikke helt maktet, til tross for hekseprosesser og religiøs disiplinering av befolkningen.
Camden Town ligger nord i London og er mest kjent for Camden Market, som består av Buck Street Market, Stables Market, Inverness Street Market, Camden Canal Market og Camden Lock Market, i tillegg til et innendørs marked som ligger i Electric Ballroom. Markedene har stor tiltrekningskraft på turister, og er svært livlige i helgene, og spesielt søndager.
Her finner du et stort utvalg av alternativ mote, second-hand butikker, antikviteter og møbler. Det er fantastiske barer, puber og kafeér her.
Regents Canal går gjennom nordenden av Camden Town og like i nærheten ligger Regents Park med London Zoo på nordsiden.
Kjente barer, klubber og puber i Camden er blant annet disse:
Butikker av interesse for oss alternative er mange, og det slår deg i det du kommer opp fra t-banen, her er det mangfold. Jeg går jo på folk, blir nesten påkjørt av biler og går i trance. Øynene popper nesten ut av hodet, så mye fristelser er det som roper på meg!
De aller beste butikkene er disse:
Det er selvfølgelig mange andre butikker og steder som er verdt besøket, men for meg er listen over nok for en tur eller to.
Mmm?…lengte tilbake til London og til Camden 
Når jeg nå endelig har oppfylt drømmen om å gjøre noe på egen hånd, ved å åpne Manillusion i gata og på nett – så kan også nye drømmer realiseres. Og da er en helt naturlig drøm å reise til London for å delta på Skin Two’s Rubber Ball – Europas, om ikke verdens største fetishevent. En hel helg med fest, shopping og moro. Dette kunne bare bli bra.
Årets Rubber Ball er den 14. i rekken, og er mer ettertraktet enn premierefester. Her deltar kjendiser som Madonna, Mick Jagger og Jean Paul Gaultier.
Temaet var retro fetish, og nettsiden til Skin Two Rubber Ball er full av tips og råd.
Selve helgen var fantastisk. Vi reiste ned torsdag kveld og kom sent til hotellet. Så det var bare å legge seg. Fredagen våknet vi sent, etter en natt på et rom ved siden av den snakkende hotellheisen. Litt «Hitchhiker»følelse. «Pling, first floor». «Pling, mind the doors» . «Pling, doors closing». Vi sa ifra til hotellet, og de skulle gi oss nytt rom. Så dro vi til Camden Town og shoppet i timesvis. Her er mitt mekka, en hel bydel som er som Manillusion, bare x1000! Vi lunsjet på The Cuban Cafè, som ligger midt inne i Stables Market. Her har de deilige småretter og bydelens beste drinker. Caiparinhas og Mojitos satte stemningen for resten av dagen.
Dagens aller beste varp ble gjort på Black Rose, hvor jeg fant leopardpumps med påmalte skaller.
Men nok om Camden.
Vi stylet oss for kvelden, og stakk først på middag med nyervervede venner; Mark Bennett, som er profesjonell fotograf – (og heldiggris, han hadde fotopass for hele helgen) og Rasmus. Det er forresten Mark som har tatt de fleste bildene du ser på denne siden. Deretter gikk turen videre til cocktailparty på Play, en intim klubb med 2 etasjer i Barbican-området. Her var flere av fetishmodellene i fantastiske kreasjoner. De satt rett ved siden av oss, poserte og smilte. På fredagens fest hadde jeg gummiskjørt og gummitopp med grønn gummibamse, gummisko med strass, fletter med røde, rosa og grønne hår. Ble fotografert av et par fotografer faktisk!
Fra cocktailparty gikk det gratis taxi videre til Torture Garden, for anledningen lagt til Canvas, en gedigen klubb. Torture Garden er vanligvis et partykonsept som kjøres hver måned, på forskjellige steder.
Stedet var så utrolig flott pyntet, jeg klarer nesten ikke å beskrive det. Kandelabre, torturredskaper i egne rom, scener med show, platåer med dansere, barer, sittergrupper (store, deilige skinnsofaer og stoler), toaletter med alt av det man trenger fra krem til kjærlighet på pinne, kjeller med egen parsone for par som bare må kose bittelitt. Og egne «huler» for litt pisking og kos for de som liker det. Store lerretter kjørte videoinstallasjoner.
Blant annet herlige gamle filmer med Betty Page! Jeg digger den dama, 50-tallets største pin-up og nåtidens ikon.
Noen av showene, eller installasjoner som de ble kalt, var imponerende. De varierte fra vakkert til smertefullt. Vi så torturinstallasjoner, hvor smertegrenser ble strukket til bristepunktet, og andre hvor det estetisk vakre i latex ble fremhevet. Jeg glemmer aldri Rubberella som brukte antrekket sitt som installasjon. Hun hadde en fantastisk topp og skjørt i rød latex. Skjørtet var vidt med hull rundt hele kanten. Hun ble plassert i midten av en jernsirkel med kroker, så ble skjørtet hektet på krokene gjennom alle hullene. Når det var gjort, ble jernringen heist opp til skjørtet dekket overkroppen. Da surret de mer latex rundt henne. Hun så ut som en vakker rød blomst! Og for en kroppskontroll, plutselig dirret hele kroppen og jeg trodde blomsterbladene skulle falle av, JA, vakkert!
Det slo oss gjennom hele helgen hvor utrolig søte, pene, blide og imøtekommende alle vi møtte var, alt fra modeller til turister. Vi var «hjemme» fra første stund.
Musikken var utrolig bra, det var 3 dansegulv med forskjellig musikk, så her var det bare å gå fra sjanger til sjanger. Vi danset og drakk og skravlet med folk og hadde bare en helt fantastisk natt.
Når vi ikke orket mer og ville hjem, så stod det drosjer linet opp utenfor, og kjørte oss raskt hjem til hotellsengen. Begge nettene.
Lørdagen sov vi lenge, og var ivrige etter å gå på Skin Two Expo da vi endelig våknet. Messen var lagt til Barbican Convention Centre denne gangen. Det første vi gjorde var å gå i restauranten for å spise lunsj. Deilige varme- og kalde retter, vin, øl, smoothies. Veldig bra. Shoppingen var fantastisk – over 90 leverandører som hadde kommet og solgte til gode messepriser. Jeg shoppet jo dagen før i Camden, pluss mange timer på Expo, og må nå rett og slett selge bilen min. Hihihi. Kjøpte sko, undertøy, smykker, hår. Siden jeg ikke hadde noe retro-antrekk med meg (eller hjemme for den saks skyld) måtte det shoppes nytt antrekk. Jeg kjøpte 50-talls hofteholder med silke-BH, silkestrømper med søm, smykker og deilige sorte skinnende fletter med rosa hår.
Vi spiste en kjapp middag på hotellet, og dro av gårde til ballet. Ballet var på SeOne, som er enda et digert partysted ved London Bridge. Turister var linet opp for å ta bilder av oss som stod i kø til ballet. Det var et fantastisk skue – den køen. Over 3000 utrolige kreasjoner i latex, lakk, tyll, og vintage. Helt målløs ble jeg. Bare smilte og klappet av glede.
Her var det gjennomgående tema «retro fetish», med temarom, 40-50-talls Lady Luck Lounge med storband som spilte glad jazz, med 60-70-talls funky disco i et rom (tenk et rom som en hangar) med gratis candyfloss og lakk-kledde babes som hadde danseshow til Carwash med vann og såpe, 90-talls rom med «Raveparty», torturkammer med show (der var vi bare innom og fort ut), fashionområde hvor fetishmodeller stod på rekke og rad i «utstillingsvindu» og poserte til langt på natt, chillout-områder, barer – og fantastiske dekorasjoner over alt. Det var også et profesjonelt fotostudio hvor fetishmodellene ble fotografert, og et gjestestudio hvor vi vanlig dødelige kunne ta proffe fotos og få levert på døren. Fantastisk!
Søndagen brukte vi på å avslutte det hele med kaffe og kake på en søt fetishcafe i Covent Garden – Coffee, Cake and Kink. Byens beste kake (sjokoappelsinkrokant) og søteste betjening. Vi ruslet rundt i Soho og var totalt utblåst på vei til flyplassen.
Vi skal helt klart til Torture Garden om ikke altfor lenge, og neste år? Selvfølgelig til Rubber Ball-weekend! Selvfølgelig!
Snart skal jeg skrive om Camden Town – så følg med!
