Manillusion Blog

Lørdag 29.10.2005 – feires Halloween mange steder.

Sin Pecado, Øvre Voll Gt. 13
Halloween Party
Hekser og troll og Fanden sjøl kommer på Sin i kveld. Kommer Du?
Ta på deg liksminke, og flagrende gevanter og skrem livskiten av resten av gjestene.
Premiering til mest groteske fremtoning
DJ fra 23.

Gotham Nights og Scapegoat Halloweenparty V, C.J. Hambros plass 9 (ved Tinghuset)
De beste kostymene premieres.
Dørene åpner kl. 21.

Festival of Filth, Molle i Drøbak.
Åpner dørene kl. 19.

Halloween-party på Naken, Pilestredet 17
Årets mest hårreisende party. Finn frem kostyme, og bli med på kåringen av beste/verste kostyme som
finner sted når midnattstimen slår. En kritisk sammensatt jury vil stå for vurderingene. Før 23.00 gratis/ fra 23.00-01.00 kr. 50,-/ etter 01.00 kr. 100,-

Inspirasjon til hva du skal ha på deg? Bare se på disse kreasjonene fra Manillusion:

Fakta om Halloween

31. oktober markeres Halloween. Feiringen har forbindelse med de mange trolldomsprosessene på 1500- og 1600-tallet da statlige og geistlige rettsinstanser så smått begynne å avdekke det de oppfattet som en storstilt demonisk festkult knyttet til den siste dagen, eller skal vi si den siste, mørke kvelden, i oktober.

Vi kjenner oktoberkvelden som Halloween, men den gikk lenge under navnet Samhain, som rett og slett betyr «sommerens slutt». Hekseforfølgelsen i Skottland har gått inn i historien som noen av Europas verste og mest brutale prosessene. Og det er særlig fra disse prosessene vi finner beretninger som kan kaste lys over tradisjonen bak Halloween. Både folklorister og historikere har vært opptatt av disse beretningene for å komme på sporet av den opprinnelige, hedenske tradisjon bak oktoberfesten.

I året 1618 pågrep skotske myndigheter omstreiferen John Stewart. Han var mistenkt for å ha brukt trolldom ved et skipsforlis, noe som ikke var et uvanlig anklagepunkt ved hekseprosesser både i Skottland og Norge. I selskap med to andre hekser skulle han ha senket et skip med navn «Guds gave» (Gift of God).

I løpet av prosessen mot John kom det fram en rekke momenter som viste at han behersket forskjellige typer magiske kunstarter, særlig knyttet til profetier om framtiden. Da John ble spurt om hvordan han hadde tilegnet seg sine spådomsevner, fortalte han følgende:

På den siste dagen i oktober i 1592 da John Stewart reise gjennom Galway i Irland, støtte han plutselig på alvenes konge og hans hoff. Alvenes konge berørte Johns panne med en hvit kjepp slik at han ble stum og mistet synet på det ene øyet. Tre år senere, på Halloween i 1595, møtte John igjen alvekongen i nærheten av Dublin. Denne gangen fikk John tilbake taleevnen og synet. Hver Halloween deretter deltok John på stevnemøte med alvene. Kontakten med de gode naboene i det hinsidige var nemlig sterkest ved denne tiden av året. Kanalene mellom den virkelige verden og det overnaturlige var mer åpne på Halloween. Under oppholdet ved hoffet i Alvelandet lærte John spådomskunst og annen magi. Til de skotske rettsmyndighetene kunne han videre fortelle om mange folk som oppholdt seg sammen med alvene. Mennesker som hadde lidd en plutselig og uventet død kom til Alvelandet, sa han.

Johns fortelling om møte med alvene ble demonisert og gjort til alvorlige anklager om farlig hekseri og trolldomskunst. Alvelandet var egentlig en konspiratorisk svart heksesabbat, mens alvene var Satans egne demoner og smådjevler. Beretningen fra alvelandet ble til en farlig tilståelse om organisert kriminalitet. Slik tolket de ortodokse protestantiske myndighetene i Skottland den merkelige historien de fikk høre i rettslokalet. Tolkningen var ikke uvanlig.

Over hele Europa, under den perioden vi gjerne kaller tidlig moderne tid, satte kirke og stat i gang et storstilt religiøst prosjekt med å bryte ned den vidtrekkende folkelige gråsonen av gode naboer som trollfolk, alver og spøkelser og omdefinerte dem alle til Satan og ondskapens domene. John Stewart hengte seg selv i fengselscellen i juni 1618 før hans anklagere fikk tid til å avsi noen dom. Som andre onde trollfolk vil han nok ha blitt brent på bål for sin omgang med alvefolket på Halloween.

I dag vil historikere og folkeminnegranskere tolke Johns nesten 400 år gamle fortellinger for den skotske heksedomstolen på en helt annen måte, nemlig som små glimt inn i en rikholdig folkelig kulturtradisjon. Historien fra 1618 kaster lys over den folkelige bakgrunnen rundt festdagen i slutten av oktober.

Halloween er en festival med klare hedenske og keltiske røtter. Det er derfor vi har de fleste beretninger om festen fra Irland og Skottland hvor den keltiske bakgrunnen står sterkest. Kulten rundt Halloween har som mange andre slike festivaler sitt utspring i årssyklusene. Folk markerte at sommeren tok hvile i det hinsidige. På selve Halloween mente menneskene at verden var fylt med overnaturlig energi. På denne dagen og kvelden skulle man sørge for at sommeren fikk en avslappet ferie gjennom å blidgjøre naturens ånder med ulike ritualer og gaver. Det gjaldt å sikre neste sommers fruktsomhet. Skadelige krefter ble blant annet holdt unna gjennom bålbrenning på Halloween-kvelden.

Halloween er altså opprinnelig en overgangsfest - eller som antropologene sier en liminal festival. Kvelden assosieres med overnaturlige krefter gjerne innhyllet i høsttåke. Motivet med alver går ofte igjen i fortellingene om skapningene fra grense- eller det uklare tåkelandet. Kvelden egner seg godt for å forutsi framtiden. Sannferdige profetier har nær tilknytning til denne hedenske festen.

Ved kristendommens inntog fikk den gamle Halloweenkulten tilført et nytt innslag. Festen tok nå opp i seg det vi kjenner som «alle sjelers dag», eller rett og slett en fest til minne om de døde, slik festen for eksempel er mest utbredt i Mexico under navnet «Dias de Muertos» fra 31/10 til 2/11. Den katolske kirken gjorde også overgangen mellom oktober og november til «en alle helgeners»-feiring. Selv om den kristne kirke gjorde mye for å endre og overta feiringen av Samhain, overlevde mange av de hedenske ritualene gjennom århundrene fram til vår tid.

Da skotter og særlig irlendere utvandret i hopetall til Nord-Amerika på 1800-tallet, tok de med seg tradisjonen rundt Halloween som da besto av både kristne og keltiske element. Og i USA og Canada fikk så festen tilført et tredje element.

Den amerikanske utgaven av Halloween slik vi kjenner den i dag, er nærmest helt avskåret fra sine keltiske røtter. Kommersialiseringen har altså klart det den kristne kirke ikke helt maktet, til tross for hekseprosesser og religiøs disiplinering av befolkningen.