Torsdagskvelden var vårlig og fin, og jeg slepte hjem en diger sekk med nye klær. Vel, modell Nikko bar den for meg faktisk, som den gentleman han er

Vel hjemme spiste vi pizza og drakk øl, og tok 500 (!!!!) bilder av masse klær.

Gleder meg til å se resultatet på nettbutikken, også skal jeg legge ut noen her som ikke kommer der, her er en liten smakebit:

Fotograf Greger er veldig flink og tålmodig, og det er en kar som har utstyret i orden. Fotoblitz med paraply, reflektor, lange lakener. Jeg sa det til ham, du er veldig proff til å være amatør! Haha.

Modellene er Nikko og Katrine. Et vakkert ektepar som forelskelsen lyser ut av. Og med stor glede for alternativ mote. Det skinner gjennom på bildene synes jeg. Som Nikko sa da han gikk hjem; ”nå føler jeg meg så utrolig vanlig”. Vanlig er en myte, Nikko!

*Glede seg*

Så var 2006 her og jeg har drevet butikk i 8 måneder allerede. Lønning vet jeg ikke hva er lenger, men hvem trenger penger når man har sin egen sugardaddy, webmaster, regnskapsfører og søndagskaffemaker? Jo da, klart at målet er å ta ut lønn.

Etter 8 måneder som Manillusion har vi vært på 2 messer (London Edge), 1 Rubber Ball, 1 synthfestival, 1 Oslo Fetish Fest, og 3 Vi Menn (2 utlån av klær og 1 intervju). Målet i 2006 er å gjøre Manillusion mer synlig.

Vi har fått masse nye venner i 2005, og det er veldig inspirerende. Disse nye vennene vil delta framover på fotosessions for å ta bilder av klær som skal på nettbutikken. I tillegg til de bildene noen av leverandørene leverer, er det viktig å vise klærne på norske kvinner og menn. Jeg gleder meg veldig til å komme i gang med dette.

Mine egne nyttårsforsetter er å trene mer og bekymre meg mindre! I 2005 mista jeg de fine treningsvanene jeg hadde som kontorrotte. Jeg har lagt merke til at treningssentre stort sett har de beste programmene i tider da kontorarbeiderne kan gå. For oss som driver butikk er tilbudet langt dårligere. Hvorfor kan de ikke ha en treningstime kl. 09-10 f.eks? Det hadde vært deilig FØR jeg åpna butikken. Men nå skal jeg sette opp faste tider. Rutiner må til!

Bekymringer er noe jeg alltid har balet med, av uvisse grunner. Jeg har alltid bekymret meg, for alt mulig, uten at jeg skal ramse opp alle bekymringene her nå. Men jeg har fått noen kloke råd. Det er INGEN grunn til bekymring. Alle ”problemer” kan enten løses eller ikke løses. Uansett er det ingen grunn til å bruke tid og krefter på å bekymre meg over dem.

Såh! Det var det. Ja, også skal jeg selvfølgelig skrive oftere i bloggen min. Det er et viktig forsett!

Nå ønsker jeg godt nytt år til alle og håper året blir fullt av morsomme opplevelser og gode dager!