Manillusion Blog

Jeg har bakt boller i dag.
Det var andre boller det!
Fastelavnsboller og kanelsnurrer.
Pisket krem og spiste til det tøt.
I morgen er det trening og kanskje litt av bollene og kremen forsvinner fra min stinne mage…
Snakk om å ha bolle i ovnen a!

Jeg er minste jenta i søskenflokken, og er oppkalt etter Inger-Lise Rypdal (som jeg for øvrig traff en gang i en klesforretning og sa akkurat det, og umiddelbart tenkte at det var noe av det teiteste jeg har sagt). Søstrene mine er også oppkalt etter 60-talls stjerner. May-Britt (eldste søster) etter May-Britt Andersen, søstra til Inger-Lise Rypdal, og Grethe (mellomste) etter Vesle Grethe (Kausland). Tripp trapp tresko-søstrene Karlsen, med ett år i mellom.

May-Britt er født 3 måneder for tidlig, og veide ikke mer enn en smørpakke. På 60-tallet var ikke prematurfødsler så vanlig, i alle fall ikke at babyen overlevde. Så May-Britt ble tullet inn i et tøystykke og lagt for død. Men plutselig skrek nurket, og kjempet til seg livet. Hun ble født i desember, og var en blond og fager jente med et vannvittig guttetekke.

Grethe er født 2 måneder for tidlig, og var en sinnatagg fra dag 1. Hun prøvde å drepe meg med salmiakk da jeg var baby og satte en kjøttbolle fast i halsen under en middag som liten. Hun ble blå i ansiktet og mamma og pappa kastet seg i en drosje for å komme seg på legevakten med henne. Da drosjen bråbremset for en fotgjenger spratt kjøttbollen ut og turen gikk rett hjem igjen. Hun ble født i januar og var mørk i håret med brune øyne og en sterk venstre hook.

Jeg ble født akkurat når jeg skulle og var blåøyd med kommunefarget hår. Altså – jeg var normal og kjedelig.

Jeg vokste opp på Torshov i en leilighet på 50 kvm med stefar, mamma og 2 søstre. Annenhver helg kom ungene til stefaren min og da var vi 6 unger. Stefaren min elsket dyr, og oppveksten besto også av mange dyr, hund, katter, ekorn, slanger, øgler, ferskvanns- og saltvannsakvarium, papegøye, beostær, rotter, hamstre, kaniner og skilpadde. Er det rart jeg nå har atopisk eksem som jeg fortsatt sliter med?

Vi hadde farmor på Fetsund som vi besøkte ofte, og jeg hatet bilturene hvor mamma og stefar satt foran og røyka rullings. Ved Fetsundbroen måtte vi alltid stoppe, så jeg kunne spy.

Vi hadde ikke sikkerhetsseler i bilen, og skulle vi på teltturer, brukte vi lastebilen som stefaren min hadde som glassmesterbil. Da lå vi ungene på planet med all oppakkinga og bikkja.

Vi hadde ikke sykkelhjelm eller knebeskyttelse, men sykla byen rundt allikevel.

I dag blir ungene stort sett født inn i trygghetsbobler, og vi passer så godt på dem at de nesten ikke blir selvstendige. De får egne rom, allergisikre dyner, vi røyker da for all del ikke inne, og skal ungene ut, så må alle mulige beskyttelser på. En kjøretur betyr bilseter, seler og trygghet. De sitter bak med iPoden sin, eller taster på mobilen. Hjemme sitter ungene foran TV’n med et eller annet spill eller PC’n og chatter.

Jeg synes virkelig at vi var flinkere til å aktivisere oss selv, vi som vokste opp på 70-tallet. Vi var stort sett ute, og måtte ropes inn til middag. Vi kappa land, spilte døball i bakgården eller hoppa strikk. Om vinteren gikk vi til akebakken ved Akerselva. Ved ”hønse-Louises hus” var en svær bakke. Vi hadde ikke akebrett, men brukte plastposer. Skled ned til enden av bakken hvor de hadde laget isbane. Vi balanserte på tømmerstokker i Akerselva og utforsket omgivelsene. Nå går ikke unger ut alene. De følges til parken og aker på de fineste kjelker mens mor står med en latte i den ene hånda og sms’er med den andre.

Jeg vil innføre 70-talls dagen hjemme hvor vi ikke ser TV, vi ikke rører PC’n, men setter oss ned og spiller spill og bruker dagen kun på hverandre. Tror du vi klarer det?

God fredag!

Jeg må skrive litt om livet og døden. De siste ukene har jeg mistet 2 bekjente. De var ikke spesielt nære, men deres nærmeste er ganske nære på livet mitt. Døden er kontrastfylt. Den ene som døde, bestemte selv at nå skal jeg dø. Han tok sitt eget liv. Beregnende ryddet han opp i livet, skrev brev til sine nærmeste og gikk døden lykkelig i møte. Dette fordi han hadde lidd av depresjoner i lange perioder av livet sitt, samt en hudkreft som kom i jula.

Den andre var optimist og livsnyter til det siste. Han har en ufattelig trist historie. Etter et julebord i 2003 kræsjet drosjen han satt i i Bogstadveien. Drosjen kjørte fort og senskader som er tydelige tegn på whiplash viste seg. Legene konsentrerte seg om dette, mens faktum var at det var kreft som utviklet seg. Derfor fikk kreften utvikle seg i rasende fart uten at det ble oppdaget. Først sommeren 2004, da han var så syk at han ble akutt innlagt og prøver ble tatt kom svaret. Uhelbredelig kreft. Men han kjempet en hard kamp. Han ville ikke dø. Han elsket livet. Til sist tapte han kampen og i går ble han begravet. Det var en sterk og vakker seremoni.

Dette livet som leves er jeg opptatt av at har innhold. Vi er alle ansvarlig for eget innhold og for egen lykke. Vi kan ikke forvente at livet og lykken skal falle ned i fanget på oss. Mange gjør nettopp det. Sitter hjemme og klager over alt fra sin vekt og utseende, hvor dårlige vennene er til å ta kontakt (og ikke gjøre det selv), hvor dårlig kjærlighetslivet er (og venter på at kjærsten tar ansvar, eller at drømmepartneren skal dukke opp), hvor jævlig slitsom jobben er (og ikke gjør noe for å endre situasjonen) og at alt blir bedre. Jeg skal ha det fint bare jeg går ned 5 kilo, bare jeg blir ferdig med den oppgaven, bare ditt og bare datt.

Min oppfordring til ALLE er: lev ditt liv i dag, ikke utsett det til i morgen. Elsk deg selv og din neste, akkurat slik du er og din neste er. Nyt øyeblikkene. Et smil fra et barn, et solstreif, en god replikk, et vennelig blikk. Gi kjærlighet og fjern hatet i sinnet ditt.

Og vær lykkelig!

Åh, bare så det er sagt – jeg er veldig lykkelig og glad i kjærsten min, barnet mitt, barna hans, vennene mine og familien min og hans. *Hjertebank*

Jeg elsker sjokolade! Favorittene er mange;

Kvikklunsj
Kinakuler
Twix
Max
Snickers
Toblerone
Troika (ja, jeg vet vi er få)
Melkesjokolade
Krokanrull
Smil
Daim
Profiteroles med varm sjokkosaus
Iskrem med sjokoladebiter
Sjokkomouse
Nybakt brød med Nugatti
Brownies
Mudcake
Reeses peanutbutter cups
KitKat
Nesten alle bitene i Twist-posen
Påskeeggene med kremfyll
Marsipansjokolade
Bringebærsjokolade
Sjokolademus (hehe)
Banansjokolade
Puffa ris sjokolade
Mokkakaffe
Kakao
Sjokolademilkshake

Da jeg var student på Katta, tok jeg et års pause mellom 2. og 3. gym. Delvis fordi jeg var møkkalei av å gå på skole, var forelska i en spanjol og skulle flytte til Spania, men ble lei etter 1 mnd, flytta hjem og begynte å jobbe på Freia Sjokoladefabrikk. Jada! Jeg jobba fra 16-23 hver kveld, samt noen netter. Var innom Riegel, Smil, Kvikklunsj, nøttebåndet, marsipanen, twisten og M’en. Smil-båndet hadde 6 poster (!) og det morsomste var å helle fersk smil i maskinen. Smilen datt i hver sin rille på båndet, akkurat like mange riller som det er i en Smil. Neste post var å sitte å passe på at Smilen ikke hopet seg opp. Det skjedde så sjelden at vi som regel sovna på den posten. Neste post var å dytte Smilen mot papiret. Også nokså søvndyssende. Så var det alltid 2 som pakket Smil-sjokoladene ned i esker og satt eskene på en pall. Sistemann hentet nye kasser med Smil som førstemann helte opp i maskinen. Og sånn gikk dagene. Det var veldig godt betalt husker jeg. Jeg fikk 2500 kroner – cash i en pose hver 14. dag. Av dette skulle moren min ha 1200 kr hver 14. dag (!) for å ha meg boende hjemme. Resten brukte jeg på å ta lappen og spare til ferie.

Men sjokolade kan brukes til så mye mer enn å spises. Jeg fant dette fine bildet av dette ”plagget” med sjokoladepynt. Og det finnes spiselige truser også for de som vil leke litt.

Og i dag, varm sjokolademassasje! Ja, du leser rett! Jeg har i et time og ett kvarter blitt massert med varm olje full av sjokolade. Det var alldeles himmelsk, og jeg lukter som en liten sjokolade.

Anbefales på det varmeste!

Det er stor aktivitet på bildefronten for tiden, og nettbutikken min må da være Norges kuleste? Eller hva? (ledende spørsmål).

For et par uker siden kom Anne til meg, og tok bilder av Kent og Tikita ute i kulda. Du kan nesten kjenne frosten gjennom bildene, men så flotte farger og lys!

Denne uken var jeg endelig tilbake hos Anniken på Fetishdivas med Diva Ingeldur og tok de skjønneste pinup-bilder av henne, blant annet.

Og om ikke det var nok, så har jeg jo også verdens kuleste kunder, se bare hva Maia har sent meg, hun er som skapt for klærne i butikken, og jeg døper henne snart om til Miss Lip-Service

Sjekk her da – i finfine butikken min!

Jeg sa det til ManDrake i sted (han er Ikea-dragen min); ”dæven som det snør i dag”.

Norges befolkning lenker seg til TV-apparatene, eller web-TV eller radio for den saks skyld. Det er OL for søren! Nesten ingen mennesker å se i gata, og i alle fall ikke i en butikk med lakk-sykepleiere. Det er jo nå folk bør ha sex, ta fram brystklemmene og oljen. Siden man er hjemme samtidig mener jeg.

Men altså, over til denne snøen. Føkkings snø. Kan den ikke holde seg i marka, der den hører hjemme. Litt sånn ”don’t call us, we’ll call you.”

Nå har snømåker’n feid over gata jeg bor i 2 ganger på få uker. Siden jeg går til og fra butikken min, står bilen stort sett parkert hjemme (ps! den er til salgs om noen vil ha!). Begge gangene har snøen dekt hele bilen, og det var litt sånn gjettekonkurranse for å finne ut hvilken av de hvite snøtoppene i gata som var min blå bil. Det siste snøfallet pakket et tykt lag snø rundt bilen som måkebiler hadde feid over den når de kjørte opp ”sporet”.

Kjærsten har Norgesrekord i latskap, og gjør strengt tatt ikke mer enn absolutt nødvendig. Når bilen trues av bøter og borttauing må spaden fram. Men flaksen var på vår side. Bilen foran min hadde gravd seg ut og kjørt vekk, så kjærsten børsta av snø på tak og vinduer, gravde en åpning foran bilen og nok åpning til at jeg kunne krype inn i bilen. ”Gi bånn gass” sa han til meg. ”Herregud!, dette går aldri” tenkte jeg. Men, dobbeljøss, bilen spratt ut av snøhaugen og etterlot seg et snøskall. De trodde sikkert det sto en bil inni der når de feide.

Delkonklusjon 1: Late kjærster er også praktiske i gitte situasjoner. Fordi de har velutviklet sans for å få ting gjort uten å gjøre særlig mye.

En annen sak som dukker fram når snømåkerene har gjort sitt, er hundebæsjene. Jeg skal ikke legge ut om hvor forpult jævlig jeg synes hundebæsjer er og hvor psykisk nedbrutt og satt ut jeg blir av dem, annet enn ”Død over alle hundeeiere som IKKE plukker opp etter hunden sin!”.

Da jeg var ung (jeg er jo så innmari gammel nå) hadde vi datoparkering i Oslo, og annenhver dag ble gata feid. Slik har de det i mange storbyer i verden. Men Oslo, Oslo ser ut som en søppelby. Det er en skam!

Delkonklusjon 2: Hadde jeg vært statsminister for en dag ville jeg innført datoparkering og satt arbeidsledige i en feiebil, så kunne de jobbe for dagpengene.

Sånn, ferdig blåst.

Jeg har vært på kanten i London. Det er faktisk allerede tredje gangen jeg er på messa for å shoppe inn til butikken. Utrolig som tiden flyr når man har det gøy.
Første gangen vi dro var i februar i 2005, 3 måneder før jeg åpna butikken. Da var jeg så stressa og nervøs for dette ukjente, og brukte 2 hele dager der på å bestille noen belter og chokere. Etter sterkt press fra kjærsten.

Nå er jeg mer dreven og hadde shoppa unna det meste allerede første messedagen. Ikke dårlig. Siste dagen suste vi rundt i en times tid, og dett var dett!

Messa er helt fantastisk, med over 100 utstillere fra både Europa og USA. Det er i Europa at vi finner det mest alternative.

Jeg har vært så heldig å få fingra i et eksklusivt og bittelite parti klær som Aderlass har laget til filmen Underworld:Evolution. Stilige saker.
Mengder av belter, chokere, slips, smykker, beltespenner og vesker.
Tattoo-gensere og fake tatoveringer – brukt av film og fotobransjen, og snart av oss hverdags- og kveldsfetisjister.
Dracula-tenner som allerede er i butikken.
BDSM-smykker – endelig har jeg fått tak i slaveringer, og ringer med påskriften SUBMISSIVE, MASTER og SLAVE. Herlig!
Og masse kule klær for den alternative gother, rocker, punker, fetisjist.

Noen som savner mer støvler og sko? Jada, har bestilt en haug der også.

Og til slutt noen bilder av meg i shoppingmodus.

Følg med i butikken min sier jeg bare, her blir det mye snadder!

Jeg er så trøtt i trynet for tiden og roper herved ut om hjelp til alle som har hjelp å komme med.

Energien er på et rekordlavt bunnivå, huden er full av hissig eksem og tørke som i en ørken. Posene under øynene kan man bruke til å shoppe med, og rynkene kan brukes til labyrint. Det er stort sett bare triste saker å melde.

Hvor ble hun av – den småfrekke, sexy og energiske Lise?

Jeg nærmer meg 40 med stormskritt og panikken har grepet meg. Er min tid over? Er det bare sæggefjes og hengepupper herfra?

Råd noen?

Jada – jeg vet at eksemet går over, at energien kommer bare sola titter fram og at alt bare kan bli bedre, men i dag – nå, er livet littegrann kjipt og jeg føler meg litt gammel og grå.

Tiltaksliste for å føle meg ung og sexy igjen.

1. Sex – her må frekvensen økes
2. Vann – drikke minst 3 liter hver dag (vin teller ikke som vann, søren klype)
3. Frukt – spise frukten vi har i fatet, ikke bare se på at den råtner
4. Trening – trene mer
5. Le – en god latter forlenger livet, kanskje se noen komedier, le med venner, le av folk, til folk, småflire for meg selv
6. Massasje – skal snart ta sjokolademassasjen jeg fikk til jul, også skal penger brukes på sånne fornuftige saker som massasje er
7. Danse – gå på Cat så ofte som mulig, og kanskje andre steder også? Konserter står også på lista
8. Sol – ikke det enkleste å få til om dagen, men en halvtime i solarium er kanskje vel så givende som det er skadelig. Gjøre det!
9. Peeling, maske, krem. Spa anyone?
10. Sex – mye vil ha mer!

London er verdt et besøk når som helst, spesielt etter at Coffee, Cake & Kink dukket opp.

I Covent Garden ligger en liten kinky kafe på en stille sidegate, inneklemt blant vintage butikker og italienske restauranter. Her serveres verdens deiligste og syndigste sjokoladekake med appelsinkrokant, presskannekaffe og et stort utvalg blader og bøker for øyets og sinnets lyst og inspirasjon en stakket stund.

Men kafeèn rommer så mye mer enn kaker og kaffe og bøker. I kjelleren har de sin egen lille dungeon, og her kan man faktisk drikke sin kaffe splitter naken, om det er en fetish man har, eller kanskje du trenger å snøre det nye korsettet ditt? Om kveldene holdes det foredrag av alle slag her, og det er også små kunstutstillinger, som du ser bilder av på nettsiden deres.

Tenk om vi kunne fått noe sånn i Oslo!

Tenk, jeg har havnet i Norges desidert mest porno blad, og det i det første nummeret hvor pornosladden er fjernet.

Det er derfor en skikkelig godtebolle av en utgave for de som liker sånne ”se vi tar’n helt ut og inn og ut og inn og ut”-bilder.

Men reportasjen om meg og butikken min er faktisk veldig bra, og det er jo for galt om ikke alle dere som leser bloggen min skal gå glipp av den. Så her er bilder av 3 av 4 sider av reportasjen. Jeg står for alt, med unntak av noen undertekster på bilder. Jeg har faktisk ikke sagt ”Bakfra? Jo takk, gjerne det!”.