5. mars 2006
Om å ha ryggrad
Publisert av Lise
[2] kommentarer »
Daglig bruker nordmenn ordet ryggrad om helt andre ting enn ryggen. De snakker jo ikke om ryggen i det hele tatt. De snakker om å være tøff nok til å stå på, stå i mot, ta i mot, greie noe, makte, orke osv. Vi som er enda tøffere enn ryggraden bruker baller i stedet. Du må ha baller nok til å tåle konsekvensene.
Men jeg har ikke baller, og jeg har en svak ryggrad for tiden. Så svak at jeg i dag har vært på MR-undersøkelse. Det var en nokså klaustrofobisk opplevelse. Jeg ble ført inn i en tube med øreklokker og nødbrems, også lå jeg musestille i et kvarter mens det hørtes ut som om hele rommet raste sammen. Hvorfor klør jeg så innmari på nesa når jeg ikke skal røre meg?
I mitt tidligere kjerringliv var jeg på auksjon i Solør-traktene. Jeg begynte å klø straks en defekt gammel radio skulle selges. Opp til hodet for å klø med armen og jeg var 100 kroner fattigere, og en defekt radio rikere.
Men den gangen hadde jeg ryggrad nok til å tåle konsekvensene og la ut om at jeg virkelig mente å kjøpe radioen, og i flere år sto den framme som viktig pyntegjenstand. Vi samler da på gamle ting må vite.
Det var da og de fleste gamle ting er kastet eller satt i kjellerboden (mellomstasjon til søplekassa).
Men tilbake til denne svake ryggraden min. Om en uke får jeg vite hva som feiler den. I mellomtiden anbefales jeg å gå med korsett for å stive opp ryggen og lette holdningen. Hey! De aner ikke hva jeg driver med til hverdags. Så nå er det jo bare å snøre seg inn og se lekker ut mens ryggraden styrker seg selv.
Dette kanskje?



Så kjøpte jeg en helfigurs dukke fra en som solgte brukte dukker. Han hadde så mange, men sendte meg et bilde av en dukke som lignet på H&M-dukkene. Jeg var jo solgt da. Sjokket var stort da dukken kom til butikken. Jeg kaller henne bare for psykotica!
