Manillusion Blog

Jeg har tryna på sykkel 2 ganger den siste uka.

Forrige uke hadde jeg på meg et av favorittskjørtene mine. Da jeg syklet til butikken hang beltene seg fast i sykkelsetet og jeg klarte ikke å komme av da jeg bremset. Resultatet var at jeg kræsjet inn i veggen og skrapte opp høyre armen. Så i en uke har jeg gått rundt med en høyrearm som har skiftet farge og med sårskorper.

I dag syklet jeg glad av sted med de nyeste støvlene på. I Holtegata, lik før butikken, hørte jeg trikken like bak meg. Derfor ville jeg hoppe elegant opp på fortauet, men endte med et brak på trynet fordi sykkelen skled på trikkeskinna. Jeg haltet meg til butikken med blodige hender og kne og ødelagte blondehansker og nettingstrømper. Etter å ha vasket meg sånn noenlunde på hendene og kneet, gjorde jeg unna dagens nettbestillinger og besvarte noen mailer. Så begynte armen å verke noe innmari.

Da ringte jeg Tikita, som kom raskt ned med kompresser, pyrisept og nye strømper. Vi stengte butikken og drosjet opp til Volvat. Jeg kom småhylende inn og ble raskt plassert på miniakutten. Etter sårbehandling og røntgen, fant de et ”ungdomsbrudd” på albuen. Dvs. at albuen ikke er brukket helt av, og slipper gips. Men jeg må gå med armen i fatle og ikke røre den noe særlig første uken. Andre uken kan jeg bevege den forsiktig, og forhåpentlig er den god igjen etter det.

Konklusjon: IKKE sykle i klær med belter og hemper og IKKE sykle i høye støvler, men i joggebukse og flate sko. Så skifte i butikken.

Trøstende ord mottas gjerne!

Snufs!

PS! Hele dette innlegget er skrevet med venstre hånd.

I forgårs kom Iskwew over en interessant artikkel i Aftenposten om steder som er oppskrytte reisemål. Leserne oppfordres til å skrive inn om steder som ikke er å anbefale. I stedet for å skrive inn en liste på Aftenposten, skriver Isk i bloggen sin. Og har bedt meg om å gjøre det samme.

Hurghada
Hit vil jeg aldri tilbake! Stedet var som en ghetto. Mange fine restauranter, hoteller og bassenger, men med en gang vi beveget oss ut av hotellkomplekset ble vi overfalt av masete og skumle selgere med brune tenner. Vi tok drosje inn til Hurghada by en dag. Det var en sær opplevelse. Drosjene er minibusser. Disse bråbremser med en gang de ser turister, og kaster ut lokalbefolkningen så de kan tjene grovt på turistene. Lokalbefolkningen plukkes opp igjen når turisten er avlevert. Skikkelig ekkelt.
Hotellet var fullt av tyskere (de barberer seg ikke, så makan til behårede damer har ikke jeg sett siden 70-tallet!), aktivitetsmasere (wassergymnastic!), mygg og et vannvittig kvitteringsregime.
2 positive aspekter er værelsesbetjeningen (de laget håndklesvaner på senga daglig) og havet (som egner seg veldig til snorkling).

Alcudia
Stranda var helt fin og øya har så mye mer å by på. Men Alcudia var så turistmaskin at det var kvalmt. Og irritable innkastere ved restaurantene som begynte høytlesning av menyen bare vi tittet på den. Jeg sa klart i fra til en av innkasterene at jeg kunne lese selv. Da fikk jeg beskjed om at jeg var ”shit people” og ikke velkommen i den restauranten. As if I care! Rancho Grande-utflykten er noe av det jævligste vi har vært på. Den eneste lykkelige på den turen var datteren til drømmeprinsen, som faktisk kan ri – og som hadde et utbytte av dagen. Jeg og drømmeprinsen havnet på ”automatic”-gruppa (for de som ikke kan ri). Det var halvannen time på en hest som gikk saktere enn jeg selv gjør, og som kun stoppet for å ”make toilet”. Min datter og sønnen til drømmeprinsen havnet på vogna, som var (om mulig) enda kjedeligere enn ”automatic”. Og de ville til og med tvinge henne til å drikke sangria på sånn grisefest-måte. Overpriset og dritkjedelig. Aldri-aldri mer!!

Bucuresti
Jeg dro på jobbtur hit med kunder da Norge spilte landskamp. Her er allle opplevelser noe jeg kunne vært foruten. Flyplassen var et høl, kofferten min forsvant (ryktet sier at de stjeler bagasje der), men dukket opp igjen helt plutselig. Alt er grått. Fotballkampen var en regntung og gjørmete opplevelse, og de norske supporterne måtte busses inn etter at rumenerne selv var på plass. Da kampen var slutt måtte vi vente til hele banen var tømt. Av sightseeing var det bare det vannvittig stormansgale Ceaucescu-palasset. Det er helt sinnsykt digert, med regjerings-forsteder rundt, sånn i tilfelle diktatoren følte seg politisk. Ikke dra dit!

Helsinki
Kjedelig og dyr. Alt de har er Sibelius-statuen og en kirke i fjellet. Gjesp.

Stena Saga
Jeg setter aldri mine føtter i Stena Saga igjen. Jolla som går mellom Oslo og Fredrikshavn er en eneste stor harry-fyllefest med spying og løping i gangene, kalde buffetmiddager hvor maten er tom før du når den og du ender opp i pølseboden. Glem søvn, til det er det for bråkete. Grøss!

Brussel
Kjedelig og møkkete by. Her har jeg vært på mange forretningsreiser og har ikke funnet noe som fenger meg. Helt enig med Iskwew her.

Tijuana
Mexicos svar på Svinesund, bare med kriminalitet. Det viktigste å tenke på var å komme seg tilbake til bussterminalen før siste buss gikk tilbake til USA kl. 18.

Inferno Festivalen går av stabelen denne påsken for 5 år på rad. Og byen er full av svartkledde, langhårete typer.

Min kunnskap om metal-sjangeren er heller laber, og litt kommers. Jeg kjenner til gode, gamle band som Metallica, Motorpsycho, Mayhem, Black Sabbath, og nyere Satyricon og System of a Down. Hvilket betyr at jeg ikke hadde hørt om et eneste av banda i line-upen for festivalen.

Så vi troppet opp på Rockefeller, svart-pyntede og forventningsfulle. I motsetning til Synth-festivalen er metal-folket enklere i klesstilen. Det er mye jeans, skinnbukser og svarte bukser til band-t-skjorter og skinnvester.

Innimellom dukket det selvfølgelig opp fantastiske antrekk, og ingen var vakrere enn Maia i dette antrekket.

Første band vi hørte på var Borknagar, et Bergensband som startet i 1995. Borknagar er et anagram for Ragnarok (med en tilføyd B). Og de virker veldig inspirert av System of a Down, med en symfonisk oppbygging av låtene. Temposkiftene var mange og etter hvert ble det slitsomt å høre på.

Vi stikker ned på John Dee og får med oss Bloodthorn, som har kjempet seg dit de er i dag siden 1992. Her er det klassisk skrikvokal og voldsom headbanging. Jeg blir sliten etter 4 låter, og vi tar en pause før selveste Emperor skal på scenen på Rockefeller.

Emperor spiller fillene av alle, og leverer en kanonbra konsert, og vi drar hjem utpå natta med øresus som varer helt til neste dag.

Dette har jeg lært;

• Metalband er svært kreative i logo-makingen sin, og nesten alle får bandnavnet sitt til å se likt ut både fra høre og fra venstre med sin bruk av gotiske bokstaver.
• Metalband spiller så rått at hendene ser ut som grøt.
• Metalband har langt hår for å kunne headbange.
• Metalband har jævlig sterke stemmebånd. Bare prøv å skrike noe av det de skriker.

Vel, jeg liker nok andre musikksjangre bedre når alt kommer til alt, men skal absolutt få med meg Inferno neste år også.

På onsdag skulle jeg til Anniken på Fetishdivas og ta bilder. Vi skulle lage en ”vintage”-serie med klær fra en avdød grandtante. Siden grandtanten var en liten kvinne passet det ypperlig at Leni også ble med.

Leni laget bursdagsmiddag for meg for et par uker siden og alle i Hytteportalen var til stede. Dere kan lese mer om det fantastiske måltidet i bloggen til Leni, under ”Bombay Surprise”.

Så jeg stæsjet meg til vintageserie med undertøy fra WhatKatieDid og tok med litt tilbehør, som gummihunden min og hestehode

Drømmeprinsen kjørte meg av sted, for jeg viste jo at vi skulle ta noe mat undervei, og sikkert litt vin også.

Men da jeg kom inn døren til studio slo deilige matlukter i mot meg og jeg stirret på et nydelig dekket bord og de blide fjesene til Anniken, Leni, Tine og Linn. OVERRASKELSE!!! Det hele var lureri for å lage middag til meg! Jeg ble helt overveldet, og er det fortsatt over så mye godhet som finnes i denne skjønne Anniken!

Hun hadde disket opp carpaccio, kjøttboller og fileter av en større stykke okse fra Tine. Nydelige smaker av chilli, hvitløk og urter. Mmm. Jeg fikk gazpacho, kikertersalat, laks- og agurkruller, varmrøyket laks (wow!), ovnsbakte søtpoteter med trøffelolje, jordbær og masse cava! Vi spiste og drakk i timesvis og skravlet om alt mellom himmel og jord. Dype samtaler, utveksling av historier og deilig sladder. Så kom Jack Sparrow og bar med seg en stuptrøtt Tine hjem, så hun fikk litt søvn før hun skulle på jobb bare få timer senere.

Kl. 01 om natten kom Lars, mannen til Anniken, for å ta bilder!!! Jada, vi gjorde det også!
Vi fråtset i grandtantens klær og sko og har laget flere serier med bilder. Noen dryppende sexy og noen hysterisk morsomme. Det kan ikke ha vært lett for Lars å ta bilder av fnisende damer som alle poserer for seg selv. Jeg gleder meg vilt til å se resultatene. Da skal jeg legge ut noen bilder her.

Tusen takk for en uforglemmelig kveld alle sammen! Jeg er helt rørt av hva dere gjør for meg.

Jeg har blitt tagget av Frida og da stiller jeg selvfølgelig opp! Dette er veldig kjapt og ikke så veldig gjennomtenkt, men en liste er en liste er en liste.

5 steder jeg gjerne reiser tilbake til
New York – elsker byen og bor helst på Inn on 23rd i Chelsea.
London – får aldri nok av Camden
København – beste byen i Norden!
Barcelona – deilige byen med alle tapasbarene og all Gaudien.
Santorini – her hadde jeg første kjærlighetsferien med drømmeprinsen og har bare gode minner.

5 ting jeg liker å spise
Tapas – spesielt gazpacho, berejeñas og albondigas.
Sushi – spesielt marinert tunfisk i ponzosaus og tempura.
Indisk – chicken corma med alt tilbehør.
Thai – red pennang chicken.
Italiensk – ravioli med soppfyll og fløtesaus. Ah, yummy!

5 ting å drikke
Rødvin i lange baner
Golden Dream – drink Captein Nemo på Santorino (Fira) lager perfekt. Ananas, kokos, hvit rom og isbiter. Slurp!
Martini Bianco med masse isbiter og sitronskive
Kaffe! – i alle varianter – må ha kaffe hver dag!
Vann – endelig har vi fått smaksvann!

5 norske bøker som har gjort inntrykk
Men tankene mine får du aldri – Sverre Asmervik
Hvit snø – Jon Michelet
Julemysteriet – Jostein Gaarder
Kakkerlakkene – Jo Nesbø
Vita brevis – Jostein Gaarder

5 ting jeg skal gjøre før jeg dør
Gifte meg! (gjerne i utlandet) – Noen som vil spørre meg kanskje?
Reise på safari i Kenya
Bo i utlandet (gjerne i en av favorittbyene)
Skrive en bok
Reise i Asia

5 ting jeg ikke skal gjøre før jeg dør
Bo i Groruddalen (been there – done that)
Reise med ferga til Fredrikshavn (grøss og gru!)
Dra til Rancho Grande på Mallorca (hodepine!)
Spise raspeballer
La andre bestemme over meg

Akkurat nå: Forbereder jeg meg til forhåpentligvis storinnrykk i butikken ifm. Inferno-festivalen

Jeg har vært på Black Box, teatret på Rodeløkka og sett trashkomedie. Aller mest gikk jeg for å se klær fra Manillusion i stykket, hvor pinup-klærne i rødt og lakk jumpsuit med nagler hadde hovedrollene.
 

Sons of Liberty kaller de seg, Stina Kajaso og Lisa Lie , som står både bak og foran denne urovekkende trash-komedien fra en verden full av gørr og mørke.

«God hates Scandinavia» er en blodig episk reise, en tragisk musikal, et korstog – og en satire over all verdens mislykkede og plumpe forsøk på å oppnå ære og berømmelse.

Forestillingen spilles hver dag til og med 9. april, og jeg anbefaler alle på det varmeste å få med seg dette.

Jeg elsker mat.
Jeg elsker å lage mat og jeg elsker å spise mat.
Jeg elsker å spise på restaurant. Gjerne lange, deilige måltider med kjærsten, familien eller venner.
Så i ånden av listemaking om dagen, kommer her en liste over mine 10 beste steder jeg har spist i Oslo.

Jeg har rangert topp 10 etter opplevelse eller godfølelse – og oppfordrer alle som tar tæggingen her til å gjøre det samme.

1. Palace Grill.
Her hadde jeg og drømmeprinsen en ultraromantisk kveld hvor kokkene laget rett på rett til oss. De spurte hva vi IKKE likte, og kreerte fritt etter det. Når vi sa stopp kom de med et digert sølvfat stappet av de deiligste desserter. Vi sjanglet hjem fra restauranten etter mange timers spising, kyssing og håndholding og var mer forelsket enn noensinne før.

2. Bølgen & Moi Briskeby
Drømmeprinsen inviterte med på 5-retters middag på 35-årsdagen min, og vi satt i deilige stoler i den gamle brannstasjonen på Briskeby. Jeg var heldig og fikk med meg oppskriften på stedets deilige creme bruleè, som siden har blitt nyttårsaften-desserten i hjemmet vårt.

3. Alex Sushi
Et herremåltid ble inntatt her med noen av jentene fra Telenor. Kjenner du Linn, slik som jeg gjør, så er du heldig. For når Linn er på Alex, er det Alex selv som kokkelerer. Her kom de deiligste retter og sauser, og sammen med varm sake var kvelden uforglemmelig.

4. Mother India på Bislet
Det var første engletreff hvor vi hadde sekretær, og vi dro på risbøttetokt til Mother India. De har byens beste indiske, spesielt når du går sammen med de morsomste damene jeg vet om. Også serverer de risen i kjempefine kobberbøtter som roper om å få bli med hjem.

5. Stadtholdergaarden.
Vi hadde verken tid eller råd til at jeg skulle fylle 40 år i år, og drømmeprinsen arrangerte middag i siste øyeblikk og inviterte min adoptiv-lillesøster Kathrine og kjæresten hennes og selvfølgelig datteren min. Vi fikk en nydelig 5-retters meny med tilhørende vinmeny – og datteren min drakk vin sammen med meg. Jeg var kjempesentimental hele dagen og synes det var en super middag i deilige omgivelser og med svært kunnskapsrik kelner.

6. Sawasdee
Etter laaang overtalelse fra drømmeprinsen, fikk han meg med på å spise her. Utenfra ser Sawasdee ut som et shabby høl. Men når du kommer inn blir du møtt av en vennlig kelner. Her er det sterk thaimat og det er mammaen til kelneren som lager den. Jeg har fått dilla på rød pennang kylling, og spiser ofte her.

7. La Cantina
Restauranten som ligger bare noen meter bort i gata, serverer veldig god middelhavs-inspirert kost når vi ikke gidder å gå hjem og lage middag selv. For 210 kr får vi 3-retters meny. Kokken finner på litt nytt hver gang, og de serverer også hjemmelaget limoncello.

8. Centraal
Her har de den beste gazpachoen jeg noensinne har spist, men dessverre serverer de den bare i sesong – dvs. om sommeren. Jeg har spist middag her noen ganger før kino, og her lages de beste fiskemiddagene jeg har spist. De lager ovnsbakt breiflabb med råkostpure som smelter på tunga. Namnam!

9. Cafè Elise
En liten spansk restaurant som ligger på Frogner. Gazpachoen her er helt nydelig, men jeg har ennå ikke fått oppskriften fra dem (!). Dessuten har de gode pastaretter, og når det er sesong er aspargesen uslåelig. Deilig å rusle ned og ta et glass vin også.

10. Frognerveien sushi.
Ta deg en ”Prince” her så blir du mett så det holder. Her spiste jeg ofte før, men etter at drømmeprinsen har begynt å reagere på sushi blir det sjeldnere. Men jeg har da f.eks. Maisen å gå dit med, for vi har oppdaget tunfisk i ponzosaus. *Sikle*

Jeg har en venninne som har et livsmotto jeg gjerne etterlever; ”alltid en reisebekreftelse på korktavla”.

Det stemmer så bra. Aldri la det gå 3 måneder mellom hver reise – som er en lystbetont opplevelse. Jeg inkluderer ikke forretningsreiser (unntatt mine egne for tiden, som bare er glede og kos).

Mennesket må være i bevegelse, vi må ha fremtidsplaner og vi må ha noe å hige etter. Ellers tror jeg vi skrumper inn mentalt og blir til sure og bitre mennesker som tror at hele verden roterer akkurat her.

Siden jeg var liten, har vi reist. Til hytta, på telttur og til Gøteborg for å gå på Liseberg. Da jeg var 11 år reiste vi til Benidorm i Spania. Tenk, jeg var 11 år før jeg hadde min første flytur. Benidorm var en opplevelse som sparket i gang eventyrlysten min, og i 10 år av livet mitt var reiser også yrket mitt. Jeg etablerte et inhouse reisekontor på Senter for Industriforskning i 1990, og ingen forsker forlot instituttet uten en tur innom meg. Besparelsene var store, og da instituttet fusjonerte med SINTEF i Trondheim, fikk jeg ansvar for omstruktureringen av alle instituttenes reisevirksomhet.

Da lysten til å flytte fra suburbiske Haugenstua og ned til urbane Grünerløkka, måtte jeg forlate reisebransjen av rent økonomiske årsaker. Reisebransjen er morsom, men ikke den festeste lønna.
Urbanlivet er dyrt. Så jeg sikta høyt og havnet i Telenor med fete lønninger og egen sekretær (!).

En annen positiv erfaring var reisene. Alle reisene var kun på mine premisser og jeg opplevde byer som London og Paris på helt nye måter.

Lang intro til det jeg egentlig vil i dag – gi en oppramsing av alle land jeg har vært i – og spørre der ute, noen bedre?

Jeg tar det alfabetisk;

Belgia
Canada
Danmark
Egypt
Finland
Frankrike
Gibraltar
Hellas
Irland
Italia
Kina
Kypros (reiser dit i mai)
Mexico
Monaco
Nederland
Portugal
Russland
Romania
Skotland
Spania
Storbrittannia
Sveits
Sverige
Tyrkia
Tyskland
USA

Jeg drømmer om å reise mer i Asia, Australia og Afrika, og med et forsett om å alltid ha en reise hengende på korktavla, kan alt la seg realisere.

Bon voyage!

Søndag, slapp, deilig, lat. Stort sett liggende på sofaen, eller sittende foran PC’n. Hodet er helt tomt, og jeg zapper rundt på alle kanalene. Det er alltid de samme programmene som appelerer her i heimen.

Idol-reprisen på TV2 viser en Marion Ravn som tryner ned trappa. Litt av en entre! Drømmeprinsen sier at det var aprilsnarr, men det var da fortsatt mars på fredag! Jeg ler rått!

Wild Boys på MTV lærer meg at de søte og nusselige spekkhoggerne som shower i Waterworld i Florida, dreper uskyldige og enda nusseligere selunger i Antarktis.

MTV fortsetter med Pimp my ride, hvor jeg lærer at Daihatsu Hijet, verdens minste varevogn, er en sjelden bil i USA, den finnes det bare 2 av. Og det eksemplaret som skal ”pimpes” er et skranglende vrak. Selvfølgelig blir bilen ugjenkjennelig og fantastisk. Men tenk, den har motoren under førersetet. Det viste jeg ikke!

Så over til godbitene. Da må jeg selvfølgelig zappe meg fram til National Geographic Channel. Jeg lærer at det ikke er så viktig hvordan man staver ordene – se bare her:

Aoccdrnig to rscheearch at an Elingsh uinervtisy, it deosn’t mttaer in waht oredr the ltteers in a wrod are, olny taht the frist and lsat ltteres are at the rghit pcleas. The rset can be a toatl mses and you can sitll raed it wouthit a porbelm. Tihs is bcuseae we do not raed ervey lteter by ilstef, but the wrod as a wlohe.

Jeg lærer at ugla er luftens hersker om natten og har øyne som ville tilsvart grapefrukt-størrelse på et menneske, at de kan vri hodet 270 grader, og jakte med hørselen.

Flyhavarikommisjonen gir meg et ukentlig flykræsj å skremmes av, og denne gangen er det en kapring og en buklanding på havet fordi drivstofftankene er tomme og motorene er døde. Jeg viste ikke at det gikk an. Jeg lærer videre noe viktig, at redningsvesten IKKE skal blåses opp før ETTER nødlandingen. I panikken under nødlandingen var det mange passasjerer som gjorde nettopp det, og de ble fanget i setene sine, eller de fløt opp til taket og satt fast der.

Etter dette avslutter jeg med en dose Dorthe Skappel i reprise. Hun blir mer brunoransje for hver uke som går. Her lærte jeg egentlig ikke noe, annet enn at jeg skulle kjent de kongelige – for da ville sikkert butikken tatt helt av. Men jeg kan skryte av at jeg har spilt Geni med Harald Zwart en hel natt i Fredrikstad, og at jeg likner på Märtha til tider.