Metal!!

Inferno Festivalen går av stabelen denne påsken for 5 år på rad. Og byen er full av svartkledde, langhårete typer.

Min kunnskap om metal-sjangeren er heller laber, og litt kommers. Jeg kjenner til gode, gamle band som Metallica, Motorpsycho, Mayhem, Black Sabbath, og nyere Satyricon og System of a Down. Hvilket betyr at jeg ikke hadde hørt om et eneste av banda i line-upen for festivalen.

Så vi troppet opp på Rockefeller, svart-pyntede og forventningsfulle. I motsetning til Synth-festivalen er metal-folket enklere i klesstilen. Det er mye jeans, skinnbukser og svarte bukser til band-t-skjorter og skinnvester.

Innimellom dukket det selvfølgelig opp fantastiske antrekk, og ingen var vakrere enn Maia i dette antrekket.

Første band vi hørte på var Borknagar, et Bergensband som startet i 1995. Borknagar er et anagram for Ragnarok (med en tilføyd B). Og de virker veldig inspirert av System of a Down, med en symfonisk oppbygging av låtene. Temposkiftene var mange og etter hvert ble det slitsomt å høre på.

Vi stikker ned på John Dee og får med oss Bloodthorn, som har kjempet seg dit de er i dag siden 1992. Her er det klassisk skrikvokal og voldsom headbanging. Jeg blir sliten etter 4 låter, og vi tar en pause før selveste Emperor skal på scenen på Rockefeller.

Emperor spiller fillene av alle, og leverer en kanonbra konsert, og vi drar hjem utpå natta med øresus som varer helt til neste dag.

Dette har jeg lært;

• Metalband er svært kreative i logo-makingen sin, og nesten alle får bandnavnet sitt til å se likt ut både fra høre og fra venstre med sin bruk av gotiske bokstaver.
• Metalband spiller så rått at hendene ser ut som grøt.
• Metalband har langt hår for å kunne headbange.
• Metalband har jævlig sterke stemmebånd. Bare prøv å skrike noe av det de skriker.

Vel, jeg liker nok andre musikksjangre bedre når alt kommer til alt, men skal absolutt få med meg Inferno neste år også.