Sydenturen

Jeg er tilbake, brun og blid, etter en deilig uke i Syden – dette landet hvor befolkningen skiftes ut hver uke. Denne gangen i form av Kypros. Vi skulle til Fig Tree Bay og bo på Captein Pier. Drømmeprinsen hadde bestilt og ordnet. For første gang!

Ettermiddagsfly er en fin ting, siden drømmeprinsen ikke er særlig god på disse midt-på-natta-flyvningene som charter-operatørene ofte driver med. Jeg synes egentlig at de flyvningene er best, for da kommer man fram til lunsj og kan løpe sola i møte.

Vi kom fram til Gardermoen halvannen time før flyet skulle gå og det var INGEN kø til innsjekkinga. Alle hadde sjekket inn før oss!! Hva er vitsen lissom? Seatingen er gjort lenge før vi sjekker inn, så det er heller ikke noe først til mølla-beste sete-greie.

Jeg digger å surre rundt i tax-free’en, mens drømmeprinsen stadig (etter 6 år) tror at jeg leter etter noe. Og spør om det er noe han skal se etter. Nå har jeg lært han å kjenne, så jeg har spart en ”Bioterm” til han. Da har han noe praktisk å gjøre i taxfree’en, mens jeg snuser på parfymer og sjekker alle de nye juicytubene til Lancombe. Oppholdet i taxfree holdes på et minimumnivå, så vi har god tid til andre ting, som å kjøpe sudoku for turen og en liten baguette, så jeg holder til vi får flymaten.

Ved gaten står folk allerede i kø for å komme først til flyet. Nordmenn er snåle sånn. Vi elsker å stå i kø, for med en gang det spraker i høytaleren, så spretter vi opp.

Vi har fått seterad 39, som er veldig langt bak i flyet og hvor det bråker mest. Jeg hater å sitte langt bak. Dessuten blir vi plassert rett foran en baby som skriker hele turen. TUI-flyene har laget de trangeste seteradene jeg noensinne har sittet i, og de har laget hule seterygger, så trangt er det. Ingen plass til blader pga. dette, Det går greit for meg som bare er 1.68, men drømmeprinsen med sine 1.83 har nesten sår på knærne når vi kommer fram.

Etter en stunds flyvning, legger jeg merke til at alle har fått mat, men ikke vi. Og jeg er sulten! Så spør jeg flyvertinnen om ikke vi skal få maten vår snart, men da svarer hun at vi ikke har bestilt noe mat. Jeg blir selvfølgelig sur! Og ender opp med å spise 3 småposer med potetgull og drikke rødvin til. Ikke noe særlig til vomfyll.

Vi lander på Larnaca sent på kvelden og tusler fram til Startour-representanten med navn og hotell. Men hun finner oss ikke! Da tar jeg fram billetten og sjekker. Og han har ikke bestilt transfer heller. Hahahaha. Det er faktisk ikke så ille. Mye mer behagelig å gå rett til drosjen og være framme og innsjekket lenge før bussen kommer.

Så oppdager vi at det som i Startour selges som Fig Tree Bay faktisk ikke er det. Vi er i Pernera, et stykke utenfor Protaras. I Protaras har de en strand som heter Fig Tree Bay, og det er det.

Vi sløver oss gjennom uka med å bade, sole oss, lese bøker og spise god mat. Drømmeprinsen fyller år mens vi er der, og vi feirer 6 år som kjærester!

Nå er batteriene ladet og jeg synes sommeren er deilig!!

Håper å se alle i butikken snart!