Manillusion Blog

Jeg har hatt en fantastisk jul - egentlig.

Vi var ute hos “svigermor” på juleaften, 6 unger og 6 voksne. Spiste deilig kalkun og verdens beste riskrem til vi nesten ikke klarte å gå. Så åpna vi pakker i 3,5 time.

Jeg fikk den aller fineste taklampen av Robert. Den skal i stua, så nå må vi pusse opp der før den kan henges opp. Ble litt dyr den lampa.

Også fikk jeg kaffekvern til espressomaskinen min Nå er nivået på hver kopp hevet mange hakk her i heimen, og jeg gleder meg til å servere alle vennene mine.

Jeg fikk også den aller kuleste og største kofferten til Samsonite, Gravitron spinner i sort lakk. Den skal på tur med meg i februar, og vi blir et fiiiint par:)

I tillegg til gavene fra Robert, fikk jeg lydbøker og pilatesball av datteren min, pilatesball og treningsdings, laken, bøker, steiner, lys, og annet fint. Tusen takk alle sammen:)

I romjula dro vi til Gausdal og sto på slalom mens ungene lærte seg snowboard. Vi var få nordmenn der blant alle danskene. Men det var deilig å ikke gjøre noe praktisk. Bare sove, spise, ski, svømmebasseng, spise, spille kort, lese bok.

Vi kom hjem 29.12, og i går dro vi til butikken for å sjekke posten og tømme vann fra avfukteren i kjellerboden, hvor varer oppbevares.

Skrekk og gru!!! Det har vært innbruddstyver på ferde og rasket med seg masse klær og tilbehør fra kjelleren. De har brutt opp 3 dører med stor makt, og tydeligvis hatt god tid. Jeg gråt mine salte tårer og var helt deprimert og i ørska i går. Måtte til politiet og anmelde, ringe styreleder og sikre at låsene blir skiftet. Og ellers sitte hjemme å se tomt ut i lufta.

I dag fikk vi fantastisk hjelp av Tikita og Christian, og bar restene opp i butikken. Så, nå kan de helvetes tyvene bare prøve seg! Håper de blir funnet og at alle varene mine kommer tilbake. Så kan de brenne sakte i helvete. Grrrrr, sinna!!! Vi skal telle hele neste uke, så først i slutten av uka klarer jeg å ha oversikt over alt som ble stjålet.

Men det er MASSE fine varer i butikken, så det er bare å shoppe folkens:) Og vi skal jo på innkjøpstur i februar, så nyhetene vil renne inn! Det gleder jeg meg til.

Året 2006 har vært et fantastisk år, minus denne teite hendelsen på slutten.

Vi har hatt en fin økning av kunder hele veien, og ser fram til enda fler i året som kommer. Vi planlegger utvidelse av butikken, slik at kundene finner enda mer variasjon og enda bedre presentasjon av varene.

Jeg har det helt strålende både jobbmessig og privat og føler meg priviligert som har den deiligste kjærsten og de beste, kuleste og vakreste folka som venner:)

Jeg ønsker alle et fortryllende nytt år!

Stor klem fra Lise 

Jeg hadde nesten glemt det, men så så jeg gjennom bildene mine - og der lå han, ferdig montert i annonse for Romsdals Budstikke.

De kom tilfeldig til meg fordi de googlet “kilt” for å lage annonse til fotballkampen mellom Norge og Skottland. Og da kom de selvfølgelig rett til Manillusion (Robert er dyktig og har ordnet høye treff på nesten alle søkeord).

Så lurte de på om ikke jeg kunne ordne et mer høytoppløselig bilde fra Lip-Service for dem, noe jeg prøvde lenge. Men herregud, så vanskelig. Så eneste løsninga var å slenge kilten på Robert og ta bildet hjemme i stova.

Romsdals Budstikke var så begeistret og her er altså resultatet.

Er’n ikke fiiiiin han kjærsten min??

I dag har jeg sett et par eksempler av galskap.

Første var på postkontoret, hvor en eldre mann nærmest tilta fordi han var så treg til å reagere på sitt nummer, at jeg kom før han. Nå må du vente til jeg er ferdig med henne, sa damen bak skranken. Mannen holdt på å dytte nummerlappen sinn opp i ansiktet på damen og ble svart i øynene og rød i ansiktet. Ta han først du, sa jeg. Og selvom han fikk før meg så var han så ilter at alle rundt fikk dårlig energi på seg. Kvalmt! Damen bak skranken ble satt ut i flere minutter og klarte nesten ikke å puste. HUFF!

Andre gangen var i butikken min. Inn strener det en engelskmann som prater ustanselig om all mulig slags galskap - på engelsk, mens øynene er store som tinntallerkner, han fekter i lufta og er full av forakt for nordmenn, Norge, irske puber, været, USA, damer, somaliere og en haug av andre ting. Jeg ble faktisk livredd og roet meg ned alt jeg maktet. Jeg jattet med alt jeg kunne og skrudde han ned så godt jeg klarte. Det kom fram at han hadde ligget på asyl, at han var sprø helt fra han gikk i bleier. Han sa tilogmed at han aldri hadde ønsket å komme til verden, at han kjempet i 15 timer før han ga etter og ble født! At han smurte bæsjebleiene sine utover veggene hjemme som krabbende baby. Mange sånne historier. I går ble han tråkket på her i Oslo og hadde brukne ribbein. De hadde han bare knekt på plass igjen selv. Han var så sinna og aggressiv og engasjert, så jeg var pissredd.
Men endelig gikk han. Han skulle reise tilbake til England. “Have a nice trip” sa jeg og pustet ut.

Get Your Sexy Name

Hva er det ditt navn står for? Oppfordrer alle til å sjekke - og til å melde tilbake her! Moro!!!!! 

I dag er jeg lite kreativ, så jeg tyr til sånne sider som lager bloggen for meg.

Her er litt tidsfordriv:

Hvilket superheltprofil har jeg:

Your Superhero Name is The Commander Armadillo (aldri hørt om!)
Your Superpower is Divine intervention (guddommelig innblanding??)
Your Weakness is Ants (Maur!)
Your Weapon is Your Web Rocket (Nett rakett - javel?)
Your Mode of Transportation is Llama (en lama)

Kjedelig! Neste!

Hvilken drink er jeg: (kan jo bli morsomt)

Jeg er en MaiTai!!

You aren’t a big drinker, but you’ll drink if the atmosphere is festive.
And when you’re drunk, watch out! You’re easily carried away.

Men dette passer meg ypperlig! Jeg eeeelsker romdrinker med lime og appelsin. Nam og slurp.

Også stemmer det at jeg ikke er noen stordranker, men drinker i godt selskap er noe jeg liker.

Og til slutt - hvis jeg var født i 2893.

Your Name Would Be: Kad Irb

And You Would Be: An Alien Anthropologist

Orker ikke mer jeg - men du kan jo gå inn her og teste deg selv til du sovner: http://www.blogthings.com/i 

Denne helgen har vært rar og fin og litt syk. På fredag kom ungene til min kjære og vi hadde eksotisk tacos (hehe) med sinnsykt god guacamole (hjemmelaget av moi selv meg). Jeg og tenåringsdatteren så på en utrolig dårlig, men morsom film om en fyr som var forelska i en dame, men måtte snakke med hunden hennes. Øh…ja, noe sånt.

Lørdag var vi i bursdag, og jeg drakk bare et glass vin. Tror jeg også dro med meg noen bassiller fra et par sjuke kollektiv-damer, for søndagen våknet jeg opp kvalm og med hodepine. Så i hele går bare sov jeg, lå på sofaen, eller sto i minimalt antall minutter.

Høydepunktet på helgen var da kjærsten og barna gikk for å kjøpe årets juletre. På veien leste de “savnet”-lapper som hang på stolpene. Mange handlet om “Brokkmann”, en sort og hvit katt. Og finnerlønn på kr. 2000,-

Tilbake i oppgangen vår, med et digert juletre på slep, oppdager ungene en katt som passer beskrivelsen. Motvillig bæres katten opp til oss og går stressa rundt. Jeg vil gjerne kose, og tar “Brokkmann” på fanget. Hjertet hans hamrer vilt og han vil ut. “Shhhhhhhh”, trøster jeg. “Vi skal bare sjekke hvem du er.” Så roer han seg litt ned. Men verken vann eller skinke vil han ha. Ungene stikker ut igjen og henter savnet-lappen, og vi slår fast at det IKKE er Brokkmann vi har i hus. SPYTT! Så vi slipper katten ut igjen. Men plutselig hører vi mjævving utenfor, og jaggu vil ikke pus inn til oss igjen! Nå maler han og gnir seg inntil alle. Der ser du,  gir du en katt fri vilje, så er du populær. Så vi lar døra stå på gløtt, og pus går inn og ut 5 ganger. Til slutt må vi bære han helt ut av blokka. Lurer på hvor han egentlig bor, og om han kommer på besøk til oss igjen. For det var litt koselig altså.

Datteren min ble glossy i øynene og synes at en katt ville gjort seg sååå bra i huset. Hmmmm 

Jeg er veldig glad for at jeg leser selv-tviklingsbøker for tiden. At jeg lærer å tenke positivt, være glad og takknemlig.

Særlig når jeg skal forholde meg til Posten, som jeg stort sett er svært glad for at sender mine pakker dit de skal, og at de ikke mister for mange av dem.

I går sendte jeg en pakke tilbake til en leverandør i USA. Ja, men først stod jeg 20 minutter i kø på det lokale postkontoret. Når man sender ting til USA må det fylles ut deklarasjoner i hytt og gevær. Bedre med et skjema for mye enn et for lite sa damen bak disken. Øh, javel sa jeg. Er alt riktig nå? Joda, det var det, og reis avsted lille pakke - og lykke til på ferden.

Men lykken varte kort, for i morges lå det faks i mailen min (ja - faks!), med et langt og formelt brev om at et av skjemaene ikke var utfylt riktig. Pakken var gissel til dette ble ryddet opp i.

SPYTT! (Takk Maia for nyttig nytt ord!). Så jeg ringte like godt til Posten og tastet 2 for butikk og 1 for pakker og kom etter 2 julesanger fram til en konsulent.

Meg: “Hei, dette er Lise fra Manillusion. Jeg sendte en pakke avgårde til USA i går, men så…”

Konsulent 1: “Vent litt, USA? Setter deg over til utland jeg”. *Tasting*

Konsulent 2: “Hallo?”

Meg: “Hei, dette er Lise fra Manillusion. Jeg sendte en pakke avgårde til USA i går, men så..”

Konsulent 2: “Hvorfor det?”

Meg: “For reparasjon”

Konsulent 2: “Da skal det tilbake til Norge da. Vent så skal jeg sette deg over til innland.”

Meg: “NEI!!!! Pakken skal IKKE tilbake. De gjør det på en annen måte!! Ikke sett meg over til innland. De satt meg nettopp over til deg.”

Konsulent 2: “Hva er problemet da?”

Meg: “Vel, jeg fylte ut masse papirer på posten, og damen sa det var riktig, men så fikk jeg beskjed om at jeg ikke hadde detaljpriset varene. Kan du fylle det ut for meg?”

Konsulent 2: “Nei, du må skrive ut skjemaet på nytt, rette det opp og fakse det tilbake til oss.”

Meg: “Men jeg har ikke faks. Det er gammeldags! Kan du ikke bare få en mail av meg da?”

Konsulent 2: “Mail ja. Vent skal jeg sette deg over.” Tasting

Laila (!): “Hei, det er Laila.  ….?”

Meg: “Eh, jeg ble satt over til deg?”

Laila: “Jeg aner ingenting jeg.”

Meg: “Åh, nå kjenner jeg at jeg blir irritert, men jeg skal puste dypt. Jeg trenger å maile en proforma til dere. Kan du hjelpe meg med det?”

Laila: “Jeg er ikke så god på sånn jeg, men jeg har mail, så du kan godt sende en mail til meg.”

Meg: “Næmmen, så flott!! Kan du rette opp skjemaet for meg da?”

Laila: “Jada! Må bare finne ut hva mailadressen min er.”

Meg: “JUHU!! Sender med en gang jeg”

Og hele veien til butikken reparerte jeg humøret med å bare se på pene og søte ting. Åh, så fin hund! Å, så pen jakke. Å, så nydelig ring. Åh, åh, åh. Nå er pulsen normal igjen og jeg er klar for en kaffe kjenner jeg.

Ha en god dag!  

I går var en sånn dag som var full av opplevelser og som egentlig ikke kan beskrives godt nok.

Butikken sydet av mennesker og salget var strålende og julehappy:) Tikita kom nyklippet og vakker innom og tok en kaffe. Den yndige porselensdukken kom innom og skapte nye antrekk som vi tok bilder av - det kommer snart i nettbutikken. Venninnen hennes, Vero, stakk også innom, og ble også foreviget.

Maia&Knut snuste seg gjennom alle hyllene etter mer, og jeg som trodde de hadde ALT allerede! Men nei, jommen meg klarte de å finne mer skatter! For noen ûberkunder! *Skrape med poten og male som en katt*

Da butikken stengte, dro vi til byen for å spise og gå på kino. Fridays er et ypperlig valg når drinkene er viktige. Og det var det i går. Ultimate strawberry daiquary er som en diger potteskjuler full av bær, sprit og is. Maia og jeg slurpet i oss hver vår før middagen. Blodige biffer er ikke røde, ei heller blodige på Fridays. De er grå og må sendes ut på kjøkkenet igjen for en “extreme makeover”. Som tar en evighet. Og når det skremte kjøttstykket kommer tilbake, har det sannsynligvis gått fra indrefilet til flatbiff. Bra var det ikke, og Maia pirket litt misfornøyd i maten. Jeg knurret til kelneren som ga skamfulle 25% rabatt på hennes kjøttbit. Det er dårlig altså! Ikke en krone tips fra meg der. Makan!!

Vår uflaks denne kvelden var ikke over. På Klingenberg klarte billettskriveren å skrive ut 2 av 4 billetter før den gikk tom for papir. Så måtte vi til damen i luken, og da fikk vi kun 1 billett. Øh, vi skal ha 4 totalt da damen? Nei, maskinen sier bare 1. Etter litt diskusjoner fikk vi endelig rett antall billetter og kom oss inn i kinosalen.

Smale filmer får små saler, og et knapt publikum satt forventningsfulle. Vi ble ikke skuffet! Taxidermia er en film om 3 generasjoner menn som er så langt fra hverandre som overhode mulig. Det er som flere filmer i en.

Vi møter først bestefaren som er soldat i en fjerntliggende del av Ungarn under krigen. Han blir kåt på kommandantens feite hustru, som han gjør gravid. Sønnen blir født med grisehale og er tydeligvis forbannet.

Gutten vokser opp til å bli et fedmeberg og slår seg opp som atletisk mester i hurtigpising. Han får selv en sønn som er hans rake motsetning. Denne vokser opp til å bli en radmager mann som arbeider som utstopper eller ” taxidermist”, som det heter på fagspråket.

Gå og se denne!

I dag er ordet vennskap. Den eneste måten å ha en venn på, er å være en.

er at “du lærer så lenge du lever”.

Dagen i dag. Dro hjemmefra kl. 0910, selvom butikken ikke åpner før 1100. Hvorfor? Vaskekona kommer annenhver tirsdag, og hun kommer grytidlig, sånn at hun er ferdig når alle kommer hjem. Så er det utrolig kjipt å tråkke rundt henne når hun jobber. Så alle stikker av tidlig. For meg er det bare fint. Jeg har morgenritualer som skal gjøres. Butikken skal vaskes hver morgen og nettordre skal ekspederes. Veldig deilig å få gjort i god tid, så dufter butikken av vaniljelys og appelsinvask, og kundene kan glede seg til pakker i ekspressfart.

Det er mye kunder om dagen, og i dag skrek kassalappskriver’n om mer papir. Det fikk’n vettu, har jo hamstret papir i kjelleren jeg.

Og etter gjennomlesning av Se&Hør og tygging av dagens sushi-lunsj, så kom de første kundene som bestilt. Good karma i hele meg og i hele butikken. Ehhh, men atte, hvorfor i høvlete virker ikke kassalappskrivern? Herregud! Den skriver lapp som er helt tom jo!!! Arrrrggg! Svette! Stressehue!! Åpne skriver’n, snu rullen, blåse, kose, heale (si lys og ut med skiten). Nei! Ikke noe funka!! Hyyyyyl! Lage Lise-skrevet kvittering litt flaut til kunden. God jul da!! Smile tappert!

Ny kunde, same procedure. Grrrrrrrrrrrrr!! Utslett i nakken! Svett nese!! Håndskreven kvittering. Hehe, det er jo jeg som er sjefen, så ikke noe problem om det skulle være noe.

Så - låse døra og kaste meg over MSN til O’store-guru Robert “the fixer of all Lise’s trubles - and then some”. Han er så jordnær vettu, så jeg får ekorn! (Anm. intern). Han foreslår brukerhåndbok, med oppslag på “hva du gjør når printern ikke virker”. Fuck! Det er ikke det jeg vil - bare løs problemet mitt da mann! Men nei, må tenke sjæl.

Ringer de som har levert sakene og føler meg rimelig teit. Du må jo bruke termopapir. !!!! Termopapir!!!! Løpe hysterisk opp og ned Bogstadveien og spørre kryptisk alle bokhandlere “harru termopapir?” som en junkie. “Nei, må spessssialbestilles det!”.

Til slutt forbarmer snille mannen på 7/Eleven seg over meg, vi har samme skriver - og låner meg en rull. Jeg lover å kjøpe tilbake rull til han.

I dag har jeg lært.  At termo betyr varme og at ikke alle papir har termo, eller noe sånt. Og at jeg må tenke sjæl. Og at intet problem er for stort.

Ha en fin dag - og nå kan kundene strømme på, og jeg lover kvittering assa!