Jeg er veldig glad for at jeg leser selv-tviklingsbøker for tiden. At jeg lærer å tenke positivt, være glad og takknemlig.
Særlig når jeg skal forholde meg til Posten, som jeg stort sett er svært glad for at sender mine pakker dit de skal, og at de ikke mister for mange av dem.
I går sendte jeg en pakke tilbake til en leverandør i USA. Ja, men først stod jeg 20 minutter i kø på det lokale postkontoret. Når man sender ting til USA må det fylles ut deklarasjoner i hytt og gevær. Bedre med et skjema for mye enn et for lite sa damen bak disken. Øh, javel sa jeg. Er alt riktig nå? Joda, det var det, og reis avsted lille pakke – og lykke til på ferden.
Men lykken varte kort, for i morges lå det faks i mailen min (ja – faks!), med et langt og formelt brev om at et av skjemaene ikke var utfylt riktig. Pakken var gissel til dette ble ryddet opp i.
SPYTT! (Takk Maia for nyttig nytt ord!). Så jeg ringte like godt til Posten og tastet 2 for butikk og 1 for pakker og kom etter 2 julesanger fram til en konsulent.
Meg: «Hei, dette er Lise fra Manillusion. Jeg sendte en pakke avgårde til USA i går, men så…»
Konsulent 1: «Vent litt, USA? Setter deg over til utland jeg». *Tasting*
Konsulent 2: «Hallo?»
Meg: «Hei, dette er Lise fra Manillusion. Jeg sendte en pakke avgårde til USA i går, men så..»
Konsulent 2: «Hvorfor det?»
Meg: «For reparasjon»
Konsulent 2: «Da skal det tilbake til Norge da. Vent så skal jeg sette deg over til innland.»
Meg: «NEI!!!! Pakken skal IKKE tilbake. De gjør det på en annen måte!! Ikke sett meg over til innland. De satt meg nettopp over til deg.»
Konsulent 2: «Hva er problemet da?»
Meg: «Vel, jeg fylte ut masse papirer på posten, og damen sa det var riktig, men så fikk jeg beskjed om at jeg ikke hadde detaljpriset varene. Kan du fylle det ut for meg?»
Konsulent 2: «Nei, du må skrive ut skjemaet på nytt, rette det opp og fakse det tilbake til oss.»
Meg: «Men jeg har ikke faks. Det er gammeldags! Kan du ikke bare få en mail av meg da?»
Konsulent 2: «Mail ja. Vent skal jeg sette deg over.» Tasting
Laila (!): «Hei, det er Laila. ….?»
Meg: «Eh, jeg ble satt over til deg?»
Laila: «Jeg aner ingenting jeg.»
Meg: «Åh, nå kjenner jeg at jeg blir irritert, men jeg skal puste dypt. Jeg trenger å maile en proforma til dere. Kan du hjelpe meg med det?»
Laila: «Jeg er ikke så god på sånn jeg, men jeg har mail, så du kan godt sende en mail til meg.»
Meg: «Næmmen, så flott!! Kan du rette opp skjemaet for meg da?»
Laila: «Jada! Må bare finne ut hva mailadressen min er.»
Meg: «JUHU!! Sender med en gang jeg»
Og hele veien til butikken reparerte jeg humøret med å bare se på pene og søte ting. Åh, så fin hund! Å, så pen jakke. Å, så nydelig ring. Åh, åh, åh. Nå er pulsen normal igjen og jeg er klar for en kaffe kjenner jeg.
Ha en god dag!
2 Responses to “Kundeservice – en tålmodighetsprøve”
Sorry, the comment form is closed at this time.
Hahaha, stakkars liten! Huff, posten er noen frekke snabber til tider.
I en idealistisk verden skulle man kunne ha sendt pakker som e post, eller som papirfly…