I dag har jeg sett et par eksempler av galskap.

Første var på postkontoret, hvor en eldre mann nærmest tilta fordi han var så treg til å reagere på sitt nummer, at jeg kom før han. Nå må du vente til jeg er ferdig med henne, sa damen bak skranken. Mannen holdt på å dytte nummerlappen sinn opp i ansiktet på damen og ble svart i øynene og rød i ansiktet. Ta han først du, sa jeg. Og selvom han fikk før meg så var han så ilter at alle rundt fikk dårlig energi på seg. Kvalmt! Damen bak skranken ble satt ut i flere minutter og klarte nesten ikke å puste. HUFF!

Andre gangen var i butikken min. Inn strener det en engelskmann som prater ustanselig om all mulig slags galskap - på engelsk, mens øynene er store som tinntallerkner, han fekter i lufta og er full av forakt for nordmenn, Norge, irske puber, været, USA, damer, somaliere og en haug av andre ting. Jeg ble faktisk livredd og roet meg ned alt jeg maktet. Jeg jattet med alt jeg kunne og skrudde han ned så godt jeg klarte. Det kom fram at han hadde ligget på asyl, at han var sprø helt fra han gikk i bleier. Han sa tilogmed at han aldri hadde ønsket å komme til verden, at han kjempet i 15 timer før han ga etter og ble født! At han smurte bæsjebleiene sine utover veggene hjemme som krabbende baby. Mange sånne historier. I går ble han tråkket på her i Oslo og hadde brukne ribbein. De hadde han bare knekt på plass igjen selv. Han var så sinna og aggressiv og engasjert, så jeg var pissredd.
Men endelig gikk han. Han skulle reise tilbake til England. “Have a nice trip” sa jeg og pustet ut.