I dag har vårens helvete vært gjennomført. Uunngåelig som juleaften er den årlige dugnaden. Dagen da pensjonerte villaeiere som nå bor i bygården sprudler ekstra, og bare nyter klipping, raking, maling og snekring.

Jeg hater dugnad, så løsningen min pleier å være å vaske trappa i bakgårds-oppgangen. Men ikke i år. I år har vi heller ryddet kjellerboden og kastet masse skrot. Hurra for containere!

6 sekker med tøy, en bokhylle, et skap, en koffert, gamle tepper og colakasser. Det var nesten flaut å gå gjennom alle oppsparte klær der nede. Herregud så mye brunt, beige og orange, så mye fløyel og strikka, så mye 80- og 90-talls. Så mye gamle joggesko og støvler og skjerf og luer, votter og duker og andre rare ting.

Ut med det gamle! Kjelleren skal IKKE brukes til å samle på klær heretter - jeg har jo walk-inn closet nå.

Mitt nye motto er ; “for hver nye ting som skaffes må en ting kastes”. Så blir det balanse.

Og nå er det jo et år til neste gang. Gushelov!