I dag har vårens helvete vært gjennomført. Uunngåelig som juleaften er den årlige dugnaden. Dagen da pensjonerte villaeiere som nå bor i bygården sprudler ekstra, og bare nyter klipping, raking, maling og snekring.
Jeg hater dugnad, så løsningen min pleier å være å vaske trappa i bakgårds-oppgangen. Men ikke i år. I år har vi heller ryddet kjellerboden og kastet masse skrot. Hurra for containere!
6 sekker med tøy, en bokhylle, et skap, en koffert, gamle tepper og colakasser. Det var nesten flaut å gå gjennom alle oppsparte klær der nede. Herregud så mye brunt, beige og orange, så mye fløyel og strikka, så mye 80- og 90-talls. Så mye gamle joggesko og støvler og skjerf og luer, votter og duker og andre rare ting.
Ut med det gamle! Kjelleren skal IKKE brukes til å samle på klær heretter – jeg har jo walk-inn closet nå.
Mitt nye motto er ; «for hver nye ting som skaffes må en ting kastes». Så blir det balanse.
Og nå er det jo et år til neste gang. Gushelov!
Sorry, the comment form is closed at this time.