Manillusion Blog

Mandag er stor TV-kveld. Med “Norges Herligste” på TV Norge ligger vi krokete i sofaen.

I går ble det påfølgende programmet nokså fengslende.

James på 26 år, fra London er Jomfru, og han melder seg på et kurs i Amsterdam for å lære å ha sex. Eller få nok selvtillit til å ha sex.

De intervjuer moren han, og hun sier: “Det er som han står utafor godtebutikken, mens alle andre er inne. Det hadde vært hyggelig om han også fikk ta del i godsakene.”

Aquarion reklamerer med at de hjelper menn til å bli trygg på sin seksualitet. Kurset går ut på å ta kontakt med damer og å ha sex.

Stakkars James, mildt autistisk, han har aldri hatt noe som helst seksuell opplevelse. Han har ikke sett andre menn eller kvinner nakne, han har ikke tatt på noen, ikke seg selv en gang. Han er ikke-seksuell. Han er nesten kvinne-fiendlig.

Kurset går over 4 måneder, og kjøres av 3 eldre kvinner som har terapeutisk tilnærming til utfordringen James.

Først er det intimitetsveilederen som forbereder James med trening i å ta på og i gradvis å kle av seg og en kvinne. De er nakne sammen, de masserer og de dusjer. Hun gir han en håndjager og hans første orgasme. James er en lykkelig fyr etter den opplevelsen. Da ser vi at han forandrer seg, og han får nytt glimt i øyet.

Så reiser han hjem til England, og lærer å kommunisere med hun han skal ha sex med via mail. Litt virkelighetstrening er kjekt.

Det er en rørende seier for både James og Aquarion som holder kurset når målet oppnås. James har sex! Han kommer og han er en lykkelig mann med et helt nytt syn på seg selv og på livet.

I dag kan altså alt fås på kurs, er det ikke fint? Håper de får tak i litt yngre kursledere, så det ikke føles så moderlig for fremtidige klienter. Da skapes jo kanskje nye problemer.

Lykke til James, håper du får masse damer på dokumentaren!

Som den flittig-Lise jeg er, har jeg ominnredet butikken. Jeg startet på søndag, med god hjelp fra Tikita og Christian. Robert er IKKE-handyman på sin hals, så han ble hjemme med barn og WOW. Hehe, luringen!

Fuck, det er MYE klær i butikken! Særlig når halvparten skal ned mens alt skrus ned. Så jeg vil ikke høre et pip om dårlig utvalg. Da skyter jeg.

Vi fikk opp ett prøverom, og da så vi at det ikke funket Så hele natt til i går lå jeg og lurte på hva som ville gå. Og en natts kverning hjelper alltid. Jeg kjøpte 2 stålbuer og kapret de stakkars elektrikerene som bare skulle flytte prøveromslysene. De var så snille! De skrudde opp ALT! Yes!

Så kom Robert og kasta de gamle prøverommene. Det mangler litt lapping av gamle borrehull, men det får bli en annen gang.

I dag har jeg hengt opp nye gardiner, og bare kost meg med “ny” butikk.

I morgen skal jeg ut og shoppe julepynt, for det må jo pyntes litt i desember.

Hvis du lurer på åssen det ser ut, så får du stikke innom. 

Fredag som var gikk Elektrostat av stabelen for niende gang, og Manillusion var med for tredje gang. Denne gangen i form av skjønne pinuper og en militær mann som delte ut snop og flyers til gjestene.

Modellene var Morten, Miriam, Marthe Stine og Lene. De ble frisert av Anette og sminket av Francesca. Bilder vil dere også se i nettbutikken i slutten av denne uka.

Vi hadde det kjempegøy og fikk vist oss godt fram. Tusen takk til alle skjønne frivillige som gjorde dette mulig! 

Her er noen bilder som viser hvor flotte alle var.

Elektrostat er Norges store synthfestival, som samler kjente og ukjente band til en 2-dagers fest. Deilig musikk og deilige mennesker i deilige klær - mange fra Manillusion (håper jeg da). Festivalen er i morgen, fredag 9. november, og lørdag 10. november. Dørene åpner begge dagene kl. 1900. Stedet er Fabrikken på Grunerløkka.

Festivalen arrangeres av en liten gjeng med svært ivrige ildsjeler. Alle med ganske så fullpakka liv ellers. Jeg er veldig imponert over hva de får til og hva de klarer å presentere av band. I år er det Convenant og Zeromancer som headliner, men Bermuda Triangle og Tyske Ludder er også snadder synes jeg. Og kan KongSverre synge “Lille Lise” for meg så er jeg lykkelig.

Dette er niende året festivalen arrangeres, og det er en SKAM at ikke pressen gidder å dekke dette bredere (i det hele tatt!). Derfor oppfordrer jeg deg som leser dette - spre det glade budskap, og kom til festival!

Manillusion skal ha noen lekre modeller på fredagen som deler ut snop og flyers. Se opp for pinuper i lenker! Og les programmet! Der har vi nemmelig en annonse som kan være lur å lese:)

Alt om Elektrostat kan du lese her: http://www.elektrostat.com

Det er mye å lære ved å sløve i sofaen, med den ene hånda på fjernkontrollen, og den andre vekselsvis i potetgullposen og i munnen.

I går falt valget på National Geographic Channels dokumentar om dinka-stammen sør i Sudan. For et fascinerende folk! De lever enten på vandring, som kveg-gjetere, eller i landsbyer, som jord-dyrkere. Det gjeveste er å være gjeter, og å ha masse kyr. Valutaen heter KU, og har du mange, kan du forhandle deg fram til en finfin kone.

Dokumentaren handlet om Mayen (sånn passe velholdt ung mann), som ville ha Ayol (landsbyfrøken) til kone. Mayen har 76 kyr, og masse kompiser. Han har scarification i panna, som symboliserer at han er mann. Ayol har fått scarification ved øynene, som symbol på at hun er kvinne.

Kveget er hellig. Svært sjelden brukes kveget til mat. De brukes aller helst til melk, og som valuta. Om kuene er vanskelige å melke,  får ungguttene i stammen oppgaven med å stimulere kjønnsleppene til kua, slik at melkeproduksjonen får fart på seg. Dette gjør de ved å kysse og bite de enorme kjønnsleppene.

Når folket i stammen vil pynte seg litt ekstra, farger de håret på en spesiell måte. De dusjer hodet under en urinerende ku, og på den måten blir håret oransje (eller urinfarget).

Arbeidsoppgavene i stammen er klart fordelt. Mannfolket tar seg av kveget, de reparerer og bygger, og de henter hjem maten.

Kvinnfolket lager mat, vasker, passer unger og samler sammen kuskit som de tørker for å bruke til fyring.

Når Mayen begynner bryllupsforhandlingene er hele familien til Ayol involvert. Alle vil ha kyr og de krever mat og underholdning. De lager små sketsjer som skal løsne på stemningen, og de danser sin spesielle hoppedans (de spretter skyhøyt!).

I utgangspunktet synes de Ayol er verdt 400 kuer, men Mayen klarer bare å skrape sammen 142. Til tross for det lave antallet, aksepterer familien til slutt. De liker fyren, rett og slett. Og det gjør Ayol også, selvom hun aldri kan vise sin kjærlighet offentlig.

Så nå har Mayen ingen kuer igjen, men han har Ayol, og flytter inn i landsbyen hennes for å dyrke jord. Han håper at de får døtre. Døtre er aller best, for de kan giftes bort for mange kuer, og da vil han igjen bli en rik mann.

Det er fint å se at verden har lykkellige liv å by på, helt uten all stimulien og hygienen som vi har.

All lykke for fremtiden for Mayen og Ayol (Jeg fant dessverre ingen bilder av brudepar på nett, derfor ble det en gammel mann og noen kuer.)