Hva jeg lærte av TV i går

 

 

Det er mye å lære ved å sløve i sofaen, med den ene hånda på fjernkontrollen, og den andre vekselsvis i potetgullposen og i munnen.

I går falt valget på National Geographic Channels dokumentar om dinka-stammen sør i Sudan. For et fascinerende folk! De lever enten på vandring, som kveg-gjetere, eller i landsbyer, som jord-dyrkere. Det gjeveste er å være gjeter, og å ha masse kyr. Valutaen heter KU, og har du mange, kan du forhandle deg fram til en finfin kone.

Dokumentaren handlet om Mayen (sånn passe velholdt ung mann), som ville ha Ayol (landsbyfrøken) til kone. Mayen har 76 kyr, og masse kompiser. Han har scarification i panna, som symboliserer at han er mann. Ayol har fått scarification ved øynene, som symbol på at hun er kvinne.

Kveget er hellig. Svært sjelden brukes kveget til mat. De brukes aller helst til melk, og som valuta. Om kuene er vanskelige å melke,  får ungguttene i stammen oppgaven med å stimulere kjønnsleppene til kua, slik at melkeproduksjonen får fart på seg. Dette gjør de ved å kysse og bite de enorme kjønnsleppene.

Når folket i stammen vil pynte seg litt ekstra, farger de håret på en spesiell måte. De dusjer hodet under en urinerende ku, og på den måten blir håret oransje (eller urinfarget).

Arbeidsoppgavene i stammen er klart fordelt. Mannfolket tar seg av kveget, de reparerer og bygger, og de henter hjem maten.

Kvinnfolket lager mat, vasker, passer unger og samler sammen kuskit som de tørker for å bruke til fyring.

Når Mayen begynner bryllupsforhandlingene er hele familien til Ayol involvert. Alle vil ha kyr og de krever mat og underholdning. De lager små sketsjer som skal løsne på stemningen, og de danser sin spesielle hoppedans (de spretter skyhøyt!).

I utgangspunktet synes de Ayol er verdt 400 kuer, men Mayen klarer bare å skrape sammen 142. Til tross for det lave antallet, aksepterer familien til slutt. De liker fyren, rett og slett. Og det gjør Ayol også, selvom hun aldri kan vise sin kjærlighet offentlig.

Så nå har Mayen ingen kuer igjen, men han har Ayol, og flytter inn i landsbyen hennes for å dyrke jord. Han håper at de får døtre. Døtre er aller best, for de kan giftes bort for mange kuer, og da vil han igjen bli en rik mann.

Det er fint å se at verden har lykkellige liv å by på, helt uten all stimulien og hygienen som vi har.

All lykke for fremtiden for Mayen og Ayol (Jeg fant dessverre ingen bilder av brudepar på nett, derfor ble det en gammel mann og noen kuer.)