14. januar 2008
Min lille fugl har fløyet
Publisert av Lise
I dag er en milepæl i livet mitt. Men i enda større grad er dagen i dag en milepæl i livet til datteren min, Line.
Nå sitter hun straks på flyet som skal ta henne mot Thailand, hvor hun skal jobbe på et hotell de neste 3 måneder.
Jeg kjørte henne til Gardermoen i morges, med en tjukk klump i halsen og et sårt hjerte. Grugledet meg. Dette fine ordet datteren min fant opp i 4-års alderen for å beskrive både at hun gledet seg, men gruet seg også.
Gruet meg til at hun ikke er hjemme hver dag lenger. Gruet meg til å ha en mindre til middag. Gruet meg til å være unødvendig i livet hennes.
Gledet meg til mer tid for meg selv. Gledet meg til at hun skal være voksen og selvstendig. Gledet meg over alle de fine opplevelsene hun får, og alle mulighetene som ligger der for henne.
Nå sitter jeg her med en kaffe og føler en tomhet, men også en lettelse. Hun er på vei til selvstendigheten, og hun klarer det sabla fint alene.
*SUKK*
Kære Lise, jeg sendte mange tanker til jer begge to igår og håber at det er gået fint med både mor og barn. Stor klem.
Hei *husmor partner in crime”
Nå har hun kommet fram og har det bra, så da begynner tåken å lette litt her også. Ser fram til å gjøre sysler med deg. Stor klem tilbake.
Det som er det fineste, Lise, er at hun kommer til å klare seg kjempefint. Hun kommer til å lære masse, og er forberedt på det meste. Og alt er på grunn av og takket være deg, som har vært en fantastisk mor, venninne og et forbilde for henne hele livet.
Jeg skulle ønske jeg var så velsignet med en forståelsesfull, hipp og oppdatert, beintøff og samtidig myk mamma.
Kudos!